Nehemja 13:1–31
13 På den dagen ble det lest+ opp av Moses’ bok+ for folkets ører; og en fant skrevet i den at ammonitten+ og moabitten+ til uavgrenset tid ikke skulle komme inn i den sanne Guds menighet,*+
2 for de var ikke kommet Israels sønner i møte med brød+ og med vann,+ men hadde gitt seg til å leie Bịleam+ mot dem for å nedkalle ondt over dem.+ Vår Gud forandret imidlertid forbannelsen til en velsignelse.+
3 Nå skjedde det at så snart de hørte loven,+ begynte de å skille ut+ hele den blandede flokk fra Israel.
4 Og før dette: Presten Ẹljasjib,+ som hadde ansvaret for en spisesal+ i vår Guds hus, var en slektning av Tobịa;+
5 og han gikk i gang med å gjøre i stand en stor spisesal+ til ham, der hvor de tidligere pleide å legge kornofferet,+ viraken og redskapene og tiendedelen* av kornet, den nye vinen+ og oljen,+ som levittene+ og sangerne og portvaktene er berettiget til,* og bidraget til prestene.
6 Men i hele denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i Artaxẹrxes’,+ Babylons* konges, trettiandre+ år kom jeg til kongen, og noe senere* bad jeg kongen om å få fri.+
7 Så kom jeg til Jerusalem og ble klar over det onde som Ẹljasjib+ hadde gjort for Tobịas+ skyld ved å gjøre en spisesal i stand for ham i forgården til den sanne Guds hus.+
8 Og jeg syntes det var meget ondt.+ Derfor kastet+ jeg alt innboet i Tobịas hus utenfor spisesalen.
9 Deretter gav jeg en befaling, og de renset+ spisesalene;+ og jeg gikk i gang med å bringe de redskapene+ som tilhørte den sanne Guds hus, tilbake dit, sammen med kornofferet og viraken.+
10 Og jeg fikk vite at levittenes andeler+ ikke var blitt gitt dem, med den følge at levittene og sangerne som utførte arbeidet, flyttet ut, hver til sin egen mark.+
11 Og jeg begynte å klandre+ styresmennene+ og si: «Hvorfor er den sanne Guds hus blitt forsømt?»+ Så samlet jeg dem* og innsatte dem på deres plasser.
12 Og hele Juda på sin side brakte tiendedelen+ av kornet+ og av den nye vinen+ og av oljen+ til forrådsrommene.+
13 Så satte jeg presten Sjelẹmja og avskriveren Sạdok og Pedạja av levittene til å ha oppsyn* med forrådsrommene, og under deres ledelse stod Hạnan, sønn av Sạkkur, sønn av Mattạnja+ — for de ble regnet som trofaste;+ og det pålå dem å sørge for utdelingen+ til sine brødre.
14 Å, kom meg i hu,+ min Gud, for dette, og utslett+ ikke de gjerninger som jeg i kjærlig godhet* har gjort i forbindelse med min Guds hus+ og overvåkningen av det.
15 I de dager så jeg i Juda noen som tråkket vinpresser på sabbaten+ og hentet inn kornhauger og lesset+ dem på esler,+ og likeså vin, druer og fikener+ og alle slags bører, og brakte dem inn i Jerusalem på sabbatsdagen;+ og jeg gikk i gang med å vitne mot dem på den dagen da de solgte levnetsmidler.
16 Og tyrierne+ oppholdt seg i byen,* idet de brakte inn fisk og alle slags handelsvarer+ og solgte det på sabbaten til Judas sønner og i Jerusalem.
17 Da begynte jeg å klandre de fornemme+ i Juda og si til dem: «Hva er det for en ond gjerning dere gjør, i og med at dere vanhelliger sabbatsdagen?
18 Var det ikke nettopp dette DERES forfedre gjorde,+ slik at vår Gud førte all denne ulykke over oss+ og også over denne byen? Og nå øker dere den brennende vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten.»+
19 Og det skjedde da Jerusalems porter* var blitt skyggefulle før sabbaten, at jeg straks gav en befaling, og så ble dørene lukket.+ Jeg sa videre at de ikke skulle åpne dem før etter sabbaten; og noen av mine egne tjenere stilte jeg i portene for at ingen bør skulle få komme inn på sabbatsdagen.+
20 Følgelig overnattet handelsmennene og de som solgte alle slags handelsvarer, utenfor Jerusalem én gang og en gang til.
21 Så begynte jeg å vitne+ mot dem og si til dem: «Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det igjen, så legger jeg hånd på dere.»+ Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
22 Og videre sa jeg til levittene+ at de regelmessig skulle rense+ seg og komme og holde vakt ved portene+ for å hellige*+ sabbatsdagen. Å, kom også dette i hu,+ til gunst for meg, min Gud, og ha virkelig medfølelse med meg etter din store kjærlige godhet.+
23 I de dager så jeg også de jødene som hadde latt asjdodittiske,+ ammonittiske og moabittiske+ hustruer bo hos seg.+
24 Og når det gjelder sønnene deres, så snakket halvparten asjdodittisk — det var ingen av dem som kunne snakke jødisk+ — eller de forskjellige folkenes tungemål.
25 Og jeg begynte å klandre dem og nedkalle ondt over dem+ og slå noen menn blant dem+ og rive håret av dem og la dem sverge ved Gud:+ «Dere skulle ikke gi DERES døtre til deres sønner, og dere skulle ikke ta noen av deres døtre til DERES sønner eller dere selv.+
26 Var det ikke på grunn av dem at Salomo, Israels konge, syndet?+ Og blant de mange nasjonene viste det seg at ingen konge var som han;+ og elsket av sin Gud var han,+ slik at Gud satte ham til konge over hele Israel. Selv ham fikk de fremmede hustruene til å synde.+
27 Og er det ikke noe uhørt at dere gjør all denne store ondskap, idet dere handler troløst mot vår Gud ved å la fremmede hustruer bo hos dere?»+
28 Og en av sønnene til Jojạda,+ øverstepresten Ẹljasjibs+ sønn, var svigersønn av horonitten+ Sanbạllat.+ Derfor jaget jeg ham bort fra meg.+
29 Å, kom dem i hu, min Gud, på grunn av besmittelsen+ av prestedømmet og prestedømmets* og levittenes+ pakt.*+
30 Og jeg renset+ dem fra alt fremmed og gikk i gang med å tildele prestene og levittene tjenesteplikter, hver i sitt arbeid,+
31 også i forbindelse med leveransen* av veden+ til fastsatte tider og i forbindelse med den første modne grøden.
Å, kom det i hu,+ min Gud, til beste for meg.+
Fotnoter
^ «i . . . menighet». Hebr.: biqhạl; gr.: en ekklesịai; lat.: in ecclẹsiam.
^ El.: «tienden».
^ «som levittene og sangerne og portvaktene er berettiget til». Bokst.: «levittenes og sangernes og portvaktenes bud (påbud)».
^ «Babylons», LXXVg; MSy: «Babels».
^ «noe senere». Bokst.: «ved dagers ende».
^ Dvs. levittene.
^ «Så satte jeg . . . til å ha oppsyn», LXXLagardeSy.
^ El.: «lojal kjærlighet».
^ Bokst.: «den», hunkj. på hebr.; viser tilbake til Jerusalem.
^ Nehemjas bok kompletterer vitnesbyrdet om at det jordiske Jerusalem hadde tolv porter, akkurat som den hellige himmelske byen, som apostelen Johannes beskriver, har tolv porter – tre på hver av de fire sidene – slik det framgår av beretningen i Åp 21:12, 13. Det jordiske Jerusalems tolv porter blir her regnet opp, mot urviserne, fra det stedet hvor Nehemja begynte sin inspeksjon. MOT SØR: Dalporten (2:13), Askehaugporten (2:13) og Kildeporten (2:14). MOT ØST: Vannporten (3:26), Hesteporten (3:28) og Inspeksjonsporten (3:31). MOT NORD: Vaktporten (12:39), Saueporten (3:32) og Fiskeporten (3:3). MOT VEST (I DEN VESTLIGE BYDELEN): Gamlebyporten (3:6), Efraim-porten (12:39) og Hjørneporten (2Kr 25:23; Sak 14:10).
^ «for å hellige (holde . . . hellig; behandle . . . som hellig)». Hebr.: leqaddẹsj; gr.: hagiạzein; lat.: et sanctificạndum.
^ «prestedømmets», M; LXXLagardeSy og ett hebr. hs.: «prestenes».
^ «og . . . pakt». Hebr.: uverịth; gr.: kai diathẹkes.
