Nehemja 5:1–19
5 Men det reiste seg et stort skrik+ fra folket og deres hustruer mot deres jødiske brødre.+
2 Og det var noen som sa: «Våre sønner og våre døtre gir vi som pant,* slik at vi kan få korn og kan spise og holde oss i live.»+
3 Og det var noen som sa: «Våre marker og våre vingårder og våre hus gir vi som pant,+ slik at vi kan få korn under matmangelen.»
4 Og det var noen som sa: «Vi har lånt penger på våre marker og våre vingårder til avgiften til kongen.+
5 Og vårt kjød er jo som våre brødres kjød;+ våre sønner er som deres sønner, men se, vi er i ferd med å tvinge våre sønner og våre døtre til å bli slaver,+ og noen av våre døtre er allerede undertvunget; og det er ingen makt i våre hender når våre marker og våre vingårder tilhører andre.»
6 Jeg ble nå meget vred, straks jeg hørte deres rop og disse ord.
7 Og jeg overveide saken i mitt hjerte, og jeg begynte å klandre+ de fornemme og styresmennene og sa så til dem: «Dere krever åger,+ enhver av sin egen bror.»
Videre fikk jeg i stand en stor samling på grunn av dem.+
8 Og jeg sa så til dem: «Vi for vår del har kjøpt tilbake+ våre jødiske brødre som ble solgt til nasjonene, så langt det stod i vår makt; vil så dere samtidig selge DERES brødre,+ og skal de selges til oss?» Da ble de målløse, og de fant ikke ord.+
9 Og jeg* sa videre: «Det som dere holder på med, er ikke godt.+ Bør dere ikke vandre i frykt+ for vår Gud,+ på grunn av nasjonenes, våre fienders, hån?+
10 Også jeg, mine brødre og mine tjenere gir penger og korn som lån blant dem. Jeg ber dere, la oss holde opp med denne utlåningen mot rente.+
11 Jeg ber dere, gi dem på denne dag tilbake deres marker,+ deres vingårder, deres olivenlunder og deres hus og den hundredelen* av pengene og kornet, den nye vinen og oljen som dere krever i rente av dem.»
12 Til dette sa de: «Vi skal gi det tilbake,+ og vi skal ikke kreve noe til gjengjeld av dem.+ Vi skal gjøre nøyaktig som du sier.»+ Da tilkalte jeg prestene og lot dem sverge at de skulle gjøre etter dette ord.+
13 Dessuten ristet jeg ut min brystfold og sa så: «Måtte den sanne Gud på samme måte riste ut enhver mann som ikke oppfyller dette ord, fra hans hus og fra hans ervervede eiendom; og måtte han på samme måte bli ristet ut og bli tom.» Til dette sa hele menigheten:* «Amen!»*+ Og de begynte å lovprise Jehova.+ Og folket gikk i gang med å gjøre etter dette ord.+
14 En annen ting: Fra den dagen da kong Artaxẹrxes+ bemyndiget meg til å bli deres stattholder*+ i Juda land, fra hans tjuende+ år til hans trettiandre+ år, i tolv år, spiste jeg selv og mine brødre ikke det brød* som tilkom stattholderen.+
15 Når det gjelder de tidligere stattholderne, de som var før meg, hadde de gjort det tungt for folket, og de fortsatte å frata dem førti sekel* sølv til brød og vin hver dag.* Ja, også deres tjenere tyranniserte folket.+ Jeg for min del gjorde ikke slik,+ av frykt for Gud.+
16 For øvrig tok jeg del i arbeidet på denne muren,+ og ikke et jordstykke ervervet vi oss;+ og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
17 Og jødene og styresmennene, hundre og femti mann, og de som kom inn til oss fra nasjonene rundt oss, var ved mitt bord.+
18 Med hensyn til det som ble gjort i stand hver dag, ble én okse, seks utvalgte sauer og noen fugler gjort i stand for meg, og én gang hver tiende dag var det all slags vin+ i overflod. Og det brød som tilkom stattholderen, krevde jeg ikke i tillegg til dette, for tjenesten lå tungt på dette folket.
19 Å, kom i hu,+ min Gud, til beste for meg,+ alt det jeg har gjort for dette folket.+
Fotnoter
^ «gir vi som pant», ved en liten rettelse av M. Jf. v. 3.
^ «jeg», MmargenLXXSyVg; M: «han».
^ El.: «den ene prosenten», dvs. pr. måned.
^ «menigheten». Hebr.: haqqahạl; gr.: he ekklesịa.
^ El.: «den mat».
^ «deres stattholder», LXX; i SyVg og ett hebr. hs. mangler «deres».
^ En sekel veide 11,4 g. Se tillegget, 8A.
^ «hver dag», Vg.
