Nehemja 6:1–19
6 Nå skjedde det at da det ble fortalt Sanbạllat+ og Tobịa+ og araberen+ Gẹsjem+ og resten av våre fiender at jeg hadde gjenoppbygd muren,+ og at det ikke var blitt en åpning igjen i den (enda jeg fram til den tiden ikke hadde satt inn dørene+ i portene),+
2 da sendte Sanbạllat og Gẹsjem straks bud til meg og sa: «Kom, og la oss sammen treffe avtale om å møtes+ i landsbyene på Ọno-dalsletten.»+ Men de planla å volde meg skade.+
3 Så sendte jeg sendebud til dem+ og sa: «Det er et stort arbeid jeg holder på med,+ og jeg kan ikke dra ned dit. Hvorfor skulle arbeidet opphøre mens jeg tar fri fra det og er nødt til å dra ned til dere?»+
4 De sendte imidlertid bud til meg med det samme ord fire ganger, og hver gang svarte jeg dem med det samme ord.
5 Til slutt sendte Sanbạllat+ sin tjener til meg med det samme ord for femte gang, med et åpent brev i hånden.
6 I det stod det skrevet: «Blant nasjonene er det blitt hørt, og Gẹsjem*+ sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør.+ Det er derfor dere bygger muren; og du er i ferd med å bli en konge for dem,+ ifølge disse ord.
7 Og du har til og med satt profeter til å utrope om deg overalt i Jerusalem og si: ’Det er en konge i Juda!’ Og nå kommer slike ting til å bli fortalt kongen. Så kom nå, og la oss rådføre oss med hverandre.»+
8 Men jeg sendte bud til ham og sa: «Slike ting som du sier, har ikke funnet sted,+ nei, det er av ditt eget hjerte du finner på dem.»+
9 Alle forsøkte de nemlig å gjøre oss redde, idet de sa: «Deres hender+ kommer til å synke fra arbeidet, så det ikke blir gjort.» Men styrk* nå mine hender.+
10 Og selv gikk jeg inn i huset til Sjemạja, sønn av Delạja, sønn av Mehẹtabel, mens han var lukket inne.+ Og han sa da: «La oss treffe avtale om å møtes+ i den sanne Guds hus, inne i templet,*+ og la oss lukke templets dører; for de kommer inn for å drepe deg, ja, om natten+ kommer de inn for å drepe deg.»
11 Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte?+ Og hvordan skulle en som jeg kunne gå inn i templet og leve?+ Jeg går ikke inn dit!»
12 Så foretok jeg undersøkelser, og se, det var ikke Gud+ som hadde sendt ham, men han hadde uttalt+ denne profetien mot meg fordi Tobịa og Sanbạllat+ hadde leid ham.+
13 Derfor var han blitt leid,+ for at jeg skulle bli redd+ og gjøre slik, og jeg skulle med sikkerhet synde,+ og det skulle med sikkerhet bli en anledning for dem til å gi meg et dårlig ry,+ så de kunne håne meg.+
14 Å, kom i hu,+ min Gud, Tobịa+ og Sanbạllat, hver især etter deres gjerninger, og også profetinnen+ Noạdja og de andre profetene som stadig forsøkte å gjøre meg redd.
15 Omsider nådde muren+ sin fullførelse, på den tjuefemte dagen i ẹlul,* på femtito dager.
16 Og det skjedde da alle våre fiender+ hørte det og alle de nasjonene som var rundt oss, fikk se det, at de straks falt meget i sine egne øyne,* og de ble klar over at det var med støtte fra vår Gud+ dette arbeidet var blitt gjort.
17 I de dager sørget også de fornemme+ i Juda for at deres brev til Tobịa+ ble tallrike, likeså de brev fra Tobịa som kom til dem.
18 Mange i Juda var nemlig forbundet med ham ved ed,* for han var svigersønn til Sjekạnja, Ạrahs+ sønn; og hans sønn Jehohạnan hadde tatt Mesjụllams,+ Berẹkjas sønns, datter til ekte.
19 Dessuten sa de stadig gode ting om ham overfor meg.+ Og mine egne ord brakte de stadig ut til ham. Og Tobịa sendte brev for å gjøre meg redd.+
Fotnoter
^ «og Gesjem». Hebr.: weGhasjmụ.
^ «styrk», M; LXXSyVg: «jeg styrket».
^ «elul». Etter landflyktigheten i Babylon navnet på den sjette jødiske månemåneden, som svarer til en del av august og en del av september.
^ El.: «at de straks mistet mye av sin selvaktelse».
^ «forbundet med ham ved ed». Bokst.: «eiere av (herrer over) en ed overfor ham».
