Romerne 15:1–33

15  Men vi som er sterke, skylder å bære svakhetene til dem som ikke er sterke,+ og ikke være oss selv til behag.+  Enhver av oss skal være sin neste til behag i det som er godt til hans oppbyggelse.+  For heller ikke KRISTUS var seg selv til behag;+ men som det står skrevet: «Forhånelsene fra dem som hånte deg, har falt på meg.»+  For alt det som før ble skrevet, ble skrevet+ til vår opplæring,+ for at vi ved vår utholdenhet+ og ved trøsten+ fra Skriftene skulle ha håp.*+  Måtte nå den Gud som skjenker utholdenhet og trøst, gi dere å ha den samme sinnsinnstilling+ blant dere som Kristus Jesus hadde,  for at dere samstemmig,+ med én munn, skal ære vår Herre Jesu Kristi Gud og Far.  Ta derfor imot hverandre,+ liksom KRISTUS også har tatt imot oss,+ til ære for Gud.  For jeg sier at Kristus virkelig ble en tjener+ for de omskårne+ for Guds sannferdighets+ skyld, for å stadfeste de løfter+ Han gav deres forfedre,  og for at nasjonene+ skulle ære Gud for hans barmhjertighet.+ Som det står skrevet: «Derfor vil jeg åpent anerkjenne deg blant nasjonene,* og til pris for ditt navn vil jeg synge og spille.»+ 10  Og igjen sier han: «Vær glade, dere nasjoner, med hans folk.»+ 11  Og igjen: «Lovpris Jehova,* alle dere nasjoner, og la alle folkene lovprise ham.»+ 12  Og igjen sier Jesaja: «Det skal være Ịsais rot,+ og det skal være en som reiser seg for å herske over nasjoner;+ til ham skal nasjoner sette sitt håp.»+ 13  Måtte den Gud som gir håp, fylle dere med all glede og fred ved at dere tror, så dere kan være rike på håp med hellig ånds kraft.+ 14  Med hensyn til dere, mine brødre, er jeg nå også selv overbevist om at dere også selv er fulle av godhet, ettersom dere er blitt fylt med all kunnskap,+ og om at dere også kan formane hverandre.+ 15  Men jeg skriver mer rett ut til dere på noen punkter, som for å påminne+ dere igjen, på grunn av den ufortjente godhet som er gitt meg av Gud,+ 16  at jeg skal være en offentlig tjener* for Kristus Jesus overfor nasjonene+ og ta del i det hellige arbeid med Guds gode budskap,+ for at offeret,+ nemlig disse nasjonene, skal vise seg å være antagelig,*+ helliget som det er med hellig ånd.+ 17  Jeg har derfor grunn til å juble i Kristus Jesus+ når det gjelder ting som vedrører Gud.+ 18  For jeg vil ikke våge å fortelle om noe som helst, hvis det ikke er om de ting som Kristus har utrettet gjennom meg+ for at nasjonene skulle bli lydige,+ ved mitt ord+ og min gjerning, 19  med tegns og varslers kraft,+ med hellig ånds* kraft, slik at jeg fra Jerusalem og på en rundreise+ så langt som til Illỵria grundig har forkynt det gode budskap om KRISTUS.+ 20  På denne måten satte jeg meg virkelig som mål ikke å forkynne det gode budskap der hvor Kristus allerede var blitt nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en annens grunnvoll;+ 21  men, som det står skrevet: «De som ikke er blitt gitt noen kunngjøring om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.»+ 22  Derfor er jeg også mange ganger blitt hindret i å komme til dere.+ 23  Men nå som jeg ikke lenger har noe uberørt distrikt i disse områdene, og ettersom jeg i noen år har lengtet etter å komme til dere+ 24  når jeg måtte dra til Spania,+ håper jeg framfor alt å få se dere når jeg reiser dit, og bli fulgt+ et stykke på veien dit av dere, etter at jeg først i noen grad har fått nyte godt av samværet med dere. 25  Men nå skal jeg til å reise til Jerusalem for å tjene de hellige.+ 26  For de i Makedọnia og Akaia*+ har funnet behag i å gi en del av sine ting som et bidrag+ til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27  Ja, de har funnet behag i å gjøre dette, men de stod også i gjeld til dem; for når nasjonene har fått del i deres åndelige goder,+ skylder de også å yte dem offentlig tjeneste med goder for det kjødelige legeme.+ 28  Når jeg så er ferdig med dette og har brakt denne frukt+ trygt fram til dem, skal jeg dra av sted til Spania og legge veien om dere.+ 29  Og jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med et fullt mål av velsignelse fra Kristus.+ 30  Nå formaner jeg dere, brødre,* ved vår Herre Jesus Kristus og ved åndens kjærlighet+ til å kjempe sammen med meg i bønner til Gud for meg,+ 31  for at jeg skal bli fridd+ fra de ikke-troende i Judẹa, og for at min tjeneste som gjelder Jerusalem,+ skal vise seg å være antagelig* for de hellige,+ 32  slik at jeg, når jeg med glede kommer til dere, ved Guds vilje, kan bli styrket+ sammen med dere. 33  Måtte den Gud som gir fred, være med dere alle.+ Amen.

Fotnoter

«håp», אAVgSyp; B: «trøstens håp; det trøsterike håp».
«nasjonene», ABSyp; אcVgc: «nasjonene, Herre».
Se tillegget, 1D.
El.: «velbehagelig».
«offentlig tjener». Gr.: leitourgọn.
«hellig ånds», AD*Vg; P46אSyh,p: «Guds ånds»; B: «ånds».
Romersk provins som omfattet det sørlige Hellas og hadde Korint som hovedstad.
«brødre», אADVgSyp; mangler i P46B.
El.: «skal vise seg å være til behag; skal bli godt mottatt [av]».