Romerne 2:1–29
2 Derfor er du uten unnskyldning, menneske,+ hvem du enn er, hvis du dømmer;+ for i det forhold hvor du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, ettersom du som dømmer,+ praktiserer de samme ting.+
2 Nå vet vi at Guds dom, i samsvar med det som er sannhet,+ er imot dem som praktiserer slike ting.
3 Men har du denne tanke, menneske,+ at du, når du dømmer dem som praktiserer slike ting, og likevel gjør dem selv, skal unnslippe Guds dom?+
4 Eller forakter du hans godhets+ og overbærenhets+ og langmodighets+ rikdom, fordi du ikke vet at Guds godhet søker å lede deg til anger?*+
5 Men i samsvar med din hardhet+ og ditt angerløse hjerte+ samler du vrede+ til deg selv på vredens dag,+ da Guds rettferdige dom+ blir åpenbart.+
6 Og han skal gjengjelde enhver etter hans gjerninger:+
7 evig liv til dem som søker herlighet og ære og uforgjengelighet+ ved utholdenhet i god gjerning;
8 men for dem som er stridslystne,+ og som ikke adlyder sannheten,+ men adlyder urettferdigheten, skal det være vrede og harme,+
9 trengsel og nød, over ethvert menneskes sjel som gjør det som er skadelig, over jøden+ først og også over grekeren;+
10 men herlighet og ære og fred for enhver som gjør det som er godt,+ for jøden først+ og også for grekeren.+
11 For det er ingen partiskhet hos Gud.+
12 For eksempel skal alle de som har syndet uten lov, også gå til grunne uten lov;+ men alle de som har syndet under lov,+ skal bli dømt ved lov.+
13 For det er ikke de som hører lov, som er rettferdige for Gud; men de som handler+ etter lov, skal bli erklært rettferdige.+
14 For når folk av nasjonene,+ som er uten lov,+ av naturen gjør de ting loven sier,+ da er disse, selv om de er uten lov, seg selv en lov.
15 Det er nettopp de som viser at lovens innhold er skrevet i deres hjerter,+ idet deres samvittighet+ vitner sammen med dem, og de, mellom sine egne tanker, blir anklaget+ eller også unnskyldt.
16 Slik skal det være på den dag da Gud ved Kristus Jesus dømmer+ de skjulte+ ting hos menneskene,+ i samsvar med det gode budskap jeg forkynner.+
17 Hvis du nå er jøde i navnet+ og støtter deg til lov+ og roser deg av Gud+
18 og du kjenner hans vilje+ og finner behag i ting som er fortreffelige,* fordi du blir undervist muntlig ut fra Loven,+
19 og du er overbevist om at du er en veileder for de blinde,+ et lys for dem som er i mørke,+
20 en tilretteviser av de ufornuftige,+ en lærer for spedbarn,+ og om at du i Loven har kunnskapens og sannhetens+ hovedtrekk*+ —
21 lærer du da ikke deg selv, du som lærer en annen?+ Du som forkynner: «Stjel ikke»,+ stjeler du?+
22 Du som sier: «Begå ikke ekteskapsbrudd»,*+ begår du ekteskapsbrudd? Du som gir uttrykk for avsky for avgudene, plyndrer+ du templer?
23 Du som roser deg av lov, vanærer du Gud ved å overtre Loven?+
24 For «Guds navn blir spottet på grunn av dere blant nasjonene,»+ slik som det står skrevet.
25 Omskjærelse+ er i virkeligheten bare til gagn hvis du handler etter lov;+ men hvis du er en lovovertreder, er din omskjærelse+ blitt til en uomskåret tilstand.+
26 Derfor, hvis en som er uomskåret,+ oppfyller Lovens rettferdige krav,+ vil ikke da hans uomskårne tilstand bli regnet som omskjærelse?+
27 Og den uomskårne, som er slik av naturen, skal ved å oppfylle Loven dømme deg+ som med dens skrevne lovsamling og omskjærelse er en lovovertreder.
28 For den er ikke jøde som er det i det ytre;+ heller ikke er omskjærelse det som er i det ytre, på kjødet.+
29 Men den er jøde som er det i det indre,+ og hans omskjærelse er hjertets omskjærelse+ ved ånd og ikke ved en skreven lovsamling.+ Han får sin ros,+ ikke av mennesker, men av Gud.+
Fotnoter
^ Bokst.: «sinnsendring».
^ El.: «og prøver (vurderer) de ting som skiller seg ut».
^ El.: «rammeverk». Bokst.: «form». Gr.: mọrfosin.
