Romerne 3:1–31

3  Hva er da jødens fortrinn,+ eller hva gagn er det i omskjærelsen?+  Mye, på enhver måte. Først og fremst fordi de ble betrodd Guds hellige utsagn.*+  Hva så? Om noen ikke gav uttrykk for tro,+ vil da deres mangel på tro kunne gjøre Guds trofasthet+ virkningsløs?+  Måtte det aldri skje! Men la Gud bli funnet sannferdig,+ selv om hvert menneske blir funnet å være en løgner,+ slik som det står skrevet: «Så det kan bli vist at du er rettferdig i dine ord og kan vinne når du blir dømt.»+  Men hvis vår urettferdighet bringer Guds rettferdighet+ i forgrunnen, hva skal vi da si? Gud er vel ikke urettferdig+ når han utøser sin vrede? (Jeg taler slik et menneske+ taler.)  Måtte det aldri skje! Hvordan skal Gud ellers dømme verden?+  Men hvis Guds sannhet+ på grunn av min løgn er blitt gjort mer fremtredende, til hans ære, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?+  Og hvorfor ikke si, slik som vi falskelig blir beskyldt for,+ og slik som noen hevder at vi sier: «La oss gjøre de onde ting for at de gode ting kan komme»?+ Dommen+ over disse menneskene er i samsvar med rettferdigheten.+  Hva da? Er vi i en bedre stilling?+ Slett ikke! For ovenfor har vi framført den anklage at både jøder og grekere alle er under synd,*+ 10  slik som det står skrevet: «Det er ingen som er rettferdig, ikke en eneste;+ 11  det er ingen som har innsikt, det er ingen som søker Gud.+ 12  Alle mennesker har avveket, alle sammen er de blitt udugelige; det er ingen som viser godhet, det er ikke engang én.»+ 13  «Deres strupe er en åpnet grav, med sine tunger har de øvd svik.»+ «Slangegift er bak deres lepper.»+ 14  «Og deres munn er full av forbannelse og bitter tale.»+ 15  «Deres føtter er raske til å utgyte blod.»+ 16  «Ødeleggelse og elendighet er det på deres veier,+ 17  og de har ikke kjent fredens vei.»+ 18  «Det er ingen frykt for Gud for deres øyne.»*+ 19  Nå vet vi at alt det Loven*+ sier, det sier den til dem som er under Loven, for at hver munn skal bli lukket+ og hele verden bli straffskyldig+ overfor Gud. 20  Ved lovgjerninger vil derfor ikke noe kjød bli erklært rettferdig+ innfor ham, for ved lov+ kommer den nøyaktige kunnskap om synd.+ 21  Men nå er Guds rettferdighet+ blitt tilkjennegitt uten lov, liksom det blir vitnet+ om den av Loven+ og Profetene;+ 22  ja Guds rettferdighet ved troen på Jesus* Kristus,+ for alle som har tro.+ For det er ingen forskjell.+ 23  For alle har syndet,+ og de når ikke opp til Guds herlighet,+ 24  og det er som en fri gave+ at de blir erklært rettferdige ved hans ufortjente godhet+ gjennom utfrielsen ved løsepengen+ som er betalt av Kristus* Jesus. 25  Gud framstilte ham som et offer til forsoning*+ ved tro på hans blod.+ Dette gjorde Gud for å vise sin egen rettferdighet, for han tilgav de synder+ som ble begått tidligere, mens han viste overbærenhet+ 26  for å vise sin egen rettferdighet+ i den nåværende tidsperiode, så han kunne være rettferdig også når han erklærer det menneske rettferdig+ som tror på Jesus. 27  Hvor er så dette med å rose seg?+ Det er utelukket. Ved hvilken lov?+ Gjerningenes?+ Nei! Men ved troens lov.+ 28  For vi mener at et menneske blir erklært rettferdig* ved tro, uten lovgjerninger.+ 29  Eller er han Gud bare for jødene?+ Er han det ikke også for folk av nasjonene?+ Jo, også for folk av nasjonene,+ 30  så sant Gud er én,+ han som vil erklære omskårne+ rettferdige som følge av tro og uomskårne+ rettferdige ved deres tro. 31  Opphever vi da lov ved vår tro?+ Måtte det aldri skje! Tvert imot, vi stadfester lov.+

Fotnoter

«hellige utsagn». Bokst.: «små ord». Gr.: lọgia; lat.: elọquia; J17,18,22(hebr.): divrẹ.
«synd». Gr.: hamartịan; lat.: peccạto; J17(hebr.): hachẹt’, «synden»; fra en rot som betyr «forfeile målet; bomme på målet» (som ved spydkasting). Se v. 23.
Sitatene i v. 13⁠–18 er hentet fra Sl 13:3 i LXX. Se fotn. til Sl 14:3.
«Loven». Gr.: ho nọmos, med den bestemte artikkelen ho for å angi noe spesifikt. Her viser sammenhengen at det dreier seg om den loven som ble gitt ved Moses, noe som markeres ved bruk av stor forbokstav, «Loven». I The Bible Translator, årg. 1, januar 1950, utgitt av United Bible Societies, London, skriver J. Harold Greenlee på s. 165: «Ordet ’lov’ må vies særskilt oppmerksomhet i hvert tilfelle. Den bestemte artikkelen angir en spesifikk lov, eller Moseloven; uten artikkelen kan ordet referere til ’lov’ som prinsipp.»
«Jesus». Mangler i B.
«gjennom utfrielsen ved løsepengen som er betalt av Kristus». El.: «gjennom løskjøpelsen (gjenløsningen) som er i (ved) Kristus».
«som et offer til forsoning». Bokst.: «[som] et soningsmiddel». Gr.: hilastẹrion; lat.: propitiatiọnem; J17(hebr.): lekhappọreth, «som et soningslokk». Se He 9:5.
«blir erklært rettferdig». El.: «blir rettferdiggjort». Gr.: dikaiousthai; lat.: iustificạri.