Romerne 6:1–23
6 Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at den ufortjente godhet skal bli stor?+
2 Måtte det aldri skje! Ettersom vi døde med hensyn til synden,+ hvordan kan vi da leve videre i den?+
3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus,*+ ble døpt til hans død?+
4 Derfor ble vi begravet+ med ham ved vår dåp til hans død, for at liksom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet,+ så skulle også vi vandre i et nytt liv.+
5 For hvis vi er blitt forent med ham* i en død som er lik hans,+ skal vi visselig også bli forent med ham i en oppstandelse som er lik hans;+
6 for vi vet at vår gamle personlighet* ble pælfestet med ham,+ for at vårt syndige legeme* skulle bli gjort uvirksomt,+ så vi ikke lenger skulle fortsette å være slaver for synden.+
7 For den som har dødd, er blitt frikjent* fra sin synd.+
8 Dessuten, hvis vi har dødd med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.+
9 For vi vet at Kristus, nå som han er blitt oppreist fra de døde,+ ikke mer dør;+ døden er ikke mer herre over ham.
10 For den død som han døde, døde han med hensyn til synden én gang for alle;+ men det liv som han lever, lever han med hensyn til Gud.+
11 Likeså også med dere: Regn dere for virkelig å være døde+ med hensyn til synden, men levende+ med hensyn til Gud ved Kristus Jesus.
12 La derfor ikke synden fortsette å herske som konge+ i DERES dødelige legeme, så dere skulle adlyde dets begjær.+
13 Fortsett heller ikke å framstille DERES lemmer for synden+ som urettferdighets+ våpen, men framstill dere selv for Gud som de levende+ fra de døde, og DERES lemmer for Gud som rettferdighets våpen.+
14 For synden må ikke bli* herre over dere, ettersom dere ikke er under lov,+ men under ufortjent godhet.+
15 Hva følger av dette? Skal vi begå en synd fordi vi ikke er under lov,+ men under ufortjent godhet?+ Måtte det aldri skje!
16 Vet dere ikke at hvis dere fortsetter å framstille dere for noen som slaver for å adlyde ham, er dere slaver for ham fordi dere adlyder ham,+ enten for synd+ med død til følge+ eller for lydighet+ med rettferdighet+ til følge?
17 Men Gud være takk at dere var syndens slaver, men av hjertet er blitt lydige mot den læreform som dere ble overgitt til.+
18 Ja, ettersom dere ble frigjort+ fra synden, ble dere slaver+ for rettferdigheten.+
19 Jeg taler i menneskelige vendinger på grunn av DERES kjøds svakhet:+ For liksom dere framstilte DERES lemmer+ som slaver for urenheten+ og lovløsheten med lovløshet til følge,* så framstill nå DERES lemmer som slaver for rettferdigheten med hellighet til følge.+
20 For da dere var syndens slaver,+ var dere frie med hensyn til rettferdigheten.
21 Hvilken frukt+ pleide dere så å ha på den tiden? Ting*+ som dere nå skammer dere over. For enden* på disse ting er døden.+
22 Men fordi dere nå er blitt frigjort fra synden og er blitt slaver for Gud,+ har dere DERES frukt+ i form av hellighet, og sluttresultatet er evig liv.+
23 For den lønn* synden betaler, er døden,+ men den gave*+ Gud gir, er evig liv+ ved Kristus Jesus, vår Herre.+
Fotnoter
^ «Jesus». Mangler i B.
^ El.: «har vokst sammen med ham».
^ Bokst.: «vårt gamle menneske».
^ El.: «vårt legeme, som tilhører synden».
^ El.: «er blitt rettferdiggjort (erklært rettferdig)». Gr.: dedikaiotai.
^ El.: «skal ikke være».
^ «med lovløshet til følge». Mangler i B.
^ El.: «pleide dere så å ha på den tiden av de ting [ . . . ?]».
^ El.: «sluttresultatet [av]». Gr.: to . . . tẹlos.
^ Bokst.: «nådegave; gave gitt av ufortjent godhet». Gr.: khạrisma; lat.: grạtia.
