Romerne 9:1–33
9 Jeg sier sannheten+ i Kristus; jeg lyver ikke,+ ettersom min samvittighet vitner sammen med meg i hellig ånd,
2 at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.+
3 For jeg kunne ønske at jeg selv, liksom den som er forbannet,* var skilt fra KRISTUS til gagn for mine brødre,+ mine slektninger etter kjødet,+
4 som altså er israelitter;+ dem tilhører adopsjonen som sønner,+ foruten herligheten+ og paktene+ og givningen av Loven+ og den hellige tjeneste*+ og løftene;+
5 dem tilhører forfedrene,+ og fra dem utsprang KRISTUS etter kjødet+ — Gud,+ som er over alle,* være velsignet for evig. Amen.
6 Men det er ikke som om Guds ord hadde slått feil.+ For ikke alle som utspringer fra Israel, er virkelig «Israel».+
7 Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt,+ men: «Det som skal kalles ’din ætt’, skal komme gjennom Isak.»+
8 Det vil si, de som er barn i kjødet,+ er i virkeligheten ikke Guds barn,+ men de som er barn ifølge løftet,+ blir regnet som ætten.
9 For løftets ord lød som følger: «På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.»+
10 Og ikke bare det tilfellet, men også da Rebẹkka unnfanget tvillinger+ ved den ene mannen, Isak, vår forfader:
11 Da de ennå ikke var født og ikke hadde praktisert verken godt eller ondt,+ ble det nemlig — for at Guds hensikt vedrørende utvelgelsen fortsatt skulle være avhengig, ikke av gjerninger, men av Ham som kaller+ —
12 sagt til henne: «Den eldste skal være den yngstes slave.»+
13 Som det står skrevet: «Jeg elsket Jakob, men Esau hatet jeg.»+
14 Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud?+ Måtte det aldri bli slik!
15 Han sier jo til Moses: «Jeg vil ha barmhjertighet med hvem jeg enn har barmhjertighet med, og jeg vil vise medynk med hvem jeg enn viser medynk.»+
16 Så avhenger det altså ikke av den som vil, og heller ikke av den som løper, men av Gud,+ som har barmhjertighet.+
17 Skriften sier jo til farao: «Nettopp av denne grunn har jeg latt deg forbli,* for at jeg i forbindelse med deg skal vise min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt på hele jorden.»+
18 Derfor, hvem han vil, har han altså barmhjertighet med,+ men hvem han vil, lar han bli forherdet.+
19 Du vil så si til meg: «Hvorfor klandrer han da? For hvem har motstått hans klart uttrykte vilje?»+
20 Menneske,+ hvem er så egentlig du, som tar til motmæle mot Gud?+ Skal det som er formet, si til ham som formet det: «Hvorfor laget du meg slik?»+
21 Hva? Har ikke pottemakeren+ myndighet over leiren, så han av samme klump kan lage ett kar til en ærefull bruk og et annet til en ikke ærefull bruk?+
22 Om nå Gud, enda det er hans vilje å vise sin vrede og å gjøre sin makt kjent, med stor langmodighet har tolerert vredens kar, som er gjort egnet til tilintetgjørelse,+
23 for at han kunne gjøre kjent sin herlighets rikdom+ over barmhjertighetens kar,+ som han på forhånd har beredt til herlighet,+
24 nemlig oss, som han kalte, ikke bare fra jødene, men også fra nasjonene,+ hva så?
25 Det er som han også sier hos Hosẹa: «Dem som ikke er mitt folk,+ vil jeg kalle ’mitt folk’, og henne som ikke var elsket, ’den elskede’;+
26 og på det sted hvor det ble sagt til dem: ’Dere er ikke mitt folk’, der skal de bli kalt ’den levende Guds sønner’.»+
27 Dessuten roper Jesaja om Israel: «Selv om tallet på Israels sønner skulle være som havets sand,+ er det resten* som skal bli frelst.+
28 For Jehova* skal holde regnskap på jorden, idet han avslutter det og avkorter det.»*+
29 Og som Jesaja forut hadde sagt: «Hvis ikke hærstyrkenes+ Jehova* hadde latt en ætt bli igjen til* oss, ville vi ha blitt som Sodọma, og vi ville ha blitt gjort lik Gomọrra.»+
30 Hva skal vi da si? At folk av nasjonene, enda de ikke jaget etter rettferdighet, oppnådde rettferdighet,+ den rettferdighet som er en følge av tro;+
31 men Israel, som riktignok jaget etter en rettferdighets lov, nådde ikke fram til loven.*+
32 Av hvilken grunn? Fordi det ikke jaget etter den ved tro, men som ved gjerninger.+ De snublet over «snublesteinen»;+
33 som det står skrevet: «Se, jeg legger i Sion en snublestein+ og en anstøtsklippe,+ men den som tror på den,* skal ikke bli skuffet.»*+
Fotnoter
^ Gr. og lat.: anạthema, «noe(n) som er forbannet (bannlyst)».
^ «den hellige tjeneste». Gr.: he latreia; J17(hebr.): weha‛avodhạh, «og tjenesten (tilbedelsen)». Se fotn. til 2Mo 12:25.
^ El.: «alt». Leddet «Gud, som er over alle», drøftes i tillegget, 6D.
^ «har jeg latt deg forbli», J17,18,22; אAB: «har jeg oppreist deg (latt deg stå fram)»; 2Mo 9:16 i LXX, som Paulus her siterer: «er du blitt bevart».
^ El.: «bare resten; bare en rest».
^ El.: «og gjør det raskt».
^ Se tillegget, 1D.
^ Se tillegget, 1D.
^ El.: «for».
^ El.: «denne loven».
^ El.: «ham».
^ El.: «bli til skamme; bli skamfull».
