Sakarja 1:1–21
1 I den åttende måneden i Dareios’ andre år+ kom Jehovas ord til Sakạrja,+ sønn av Berẹkja,* sønn av Ịddo,+ profeten, og det lød:
2 «Jehova ble harm på DERES fedre, ja harm.+
3 Og du skal si til dem: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova* har sagt: «’Vend om til meg,’+ lyder hærstyrkenes Jehovas* utsagn, ’og jeg skal vende om til dere,’+ har hærstyrkenes Jehova* sagt.»’
4 ’Bli ikke lik DERES fedre,+ som de tidligere profeter ropte til,+ idet de sa: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova* har sagt: ’Jeg ber dere, vend om fra DERES onde veier og fra DERES onde gjerninger.’»’+
’Men de lyttet ikke, og de gav ikke akt på meg,’+ lyder Jehovas utsagn.
5 ’DERES fedre, hvor er de?+ Og profetene,+ levde de til uavgrenset tid?
6 Men mine ord og mine forordninger, som jeg gav mine tjenere, profetene,+ befaling om, innhentet ikke de DERES fedre?’+ Da vendte de om og sa: ’I samsvar med det hærstyrkenes Jehova hadde i sinne å gjøre med oss,+ etter våre veier og etter våre gjerninger, slik har han gjort med oss.’»+
7 På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det vil si måneden sjẹbat, i Dareios’ andre år,+ kom Jehovas ord til Sakạrja,+ sønn av Berẹkja,* sønn av Ịddo,+ profeten, og det lød:
8 «Jeg så om natten, og se, en mann*+ som red på en rød hest,+ og han stod stille blant myrtetrærne+ som var på det dype sted;* og bak ham var det røde, høyrøde og hvite hester.»+
9 Da sa jeg: «Hvem er disse, herre?»*+
Engelen* som talte med meg, sa+ da til meg: «Jeg skal selv vise deg hvem disse er.»
10 Så tok den mannen som stod stille blant myrtetrærne, til orde og sa: «Dette er de som Jehova har sendt ut for å dra omkring på jorden.»*+
11 Og de svarte så Jehovas engel, som stod blant myrtetrærne, og sa: «Vi har dratt omkring på jorden,+ og se, hele jorden er stille og har ro.»+
12 Da tok Jehovas engel til orde og sa: «Hærstyrkenes Jehova, hvor lenge skal du unnlate å vise barmhjertighet mot Jerusalem og mot Judas byer,+ som du har fordømt i disse sytti år?»+
13 Og Jehova svarte nå engelen som talte med meg, med gode ord, trøstende ord;+
14 og engelen som talte med meg, sa videre til meg: «Rop og si: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Jeg har vært nidkjær for Jerusalem og for Sion med stor nidkjærhet.+
15 Med stor harme er jeg harm på de nasjoner som er sorgløse;+ for jeg for min del var harm bare i liten grad,+ men de for sin del bidrog til ulykken.»’+
16 Derfor, dette er hva Jehova har sagt: ’«Jeg skal visselig vende tilbake til Jerusalem med barmhjertighetsgjerninger.+ Mitt eget hus skal bygges der,»+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, «og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem.»’+
17 Rop igjen og si: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Mine byer skal igjen flyte over av det gode,+ og Jehova skal i sannhet igjen føle beklagelse med hensyn til Sion+ og igjen utvelge Jerusalem.»’»+
18 Og jeg løftet da mine øyne og så; og se, det var fire horn+ der.
19 Jeg sa derfor til engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Da sa han til meg: «Dette er de horn som spredte Juda,+ Israel+ og Jerusalem.»+
20 Så viste Jehova meg fire håndverkere.
21 Da sa jeg: «Hva er det disse kommer for å gjøre?»
Og han sa videre: «Dette er de horn+ som spredte Juda i den grad at ingen i det hele tatt løftet sitt hode; og disse andre skal komme for å få dem til å skjelve, for å styrte ned hornene på de nasjoner som løfter et horn mot Juda* land for å spre henne.»+
Fotnoter
^ «hærstyrkenes Jehova». Hebr.: Jehwạh tseva’ọth. Dette uttrykket forekommer 53 ganger i Sakarjas bok.
^ Se tillegget, 1C, pkt. 2.
^ Se tillegget, 1C, pkt. 2.
^ Se tillegget, 1C, pkt. 2.
^ «en mann». Hebr.: ’isj.
^ El.: «i avgrunnen». Hebr.: bammetsulạh; lat.: in profụndo; T: «i Babel (Babylon)».
^ Bokst.: «min herre». Hebr.: ’adhonị; gr.: kỵrie; lat.: dọmine mi.
^ El.: «Sendebudet». Hebr.: hammal’ạkh; gr.: ho ạggelos; lat.: ạngelus.
^ El.: «i landet». Hebr.: ba’ạrets.
^ «Juda», MSyVg; LXX: «Jehovas».
