Sakarja 12:1–14
12 Et utsagn:
«Jehovas ord angående Israel,» lyder Jehovas utsagn, han som spenner ut himlene+ og legger jordens grunnvoll+ og former menneskets ånd*+ i hans indre.
2 «Se, jeg gjør Jerusalem+ til en skål som får alle folkene rundt omkring til å rave;+ også mot Juda skal han komme til å være under beleiringen, endog mot Jerusalem.+
3 Og det skal skje på den dagen+ at jeg skal gjøre Jerusalem til en byrdefull stein+ for alle folkene. Alle som løfter på den, skal i sannhet skrape seg stygt opp; og mot henne skal visselig alle jordens nasjoner være samlet.+
4 På den dagen,»+ lyder Jehovas utsagn, «skal jeg slå hver hest+ med forvirring og dens rytter med vanvidd;+ og over Judas hus skal jeg åpne mine øyne,+ og enhver hest blant folkene skal jeg slå med blindhet.
5 Og Judas sjeiker+ skal sannelig si i sitt hjerte: ’Jerusalems innbyggere er en styrke for meg ved hærstyrkenes Jehova, deres Gud.’*+
6 På den dagen skal jeg gjøre Judas sjeiker lik et ildbekken blant trærne+ og lik en brennende fakkel i en skår* med nyskåret korn,+ og de skal fortære alle folkene rundt omkring,+ til høyre og til venstre; og Jerusalem skal igjen være bebodd på sitt eget sted, i Jerusalem.+
7 Og Jehova skal visselig frelse Judas telt først, for at ikke Davids hus’ skjønnhet og Jerusalems innbyggeres skjønnhet skal bli for stor over Juda.
8 På den dagen skal Jehova være et forsvar rundt Jerusalems innbyggere;+ og den som snubler blant dem, skal på den dagen bli som David,+ og Davids hus som Gud,*+ som Jehovas engel foran dem.+
9 Og det skal skje på den dagen at jeg skal søke en anledning til å tilintetgjøre alle de nasjoner som kommer mot Jerusalem.+
10 Og jeg vil utøse over Davids hus og over Jerusalems innbyggere velviljens og de inntrengende bønners+ ånd,*+ og de skal i sannhet se hen til ham som* de har gjennomboret,+ og de skal i sannhet holde klage over ham, som klagen over en eneste sønn; og det skal være bitter veklage over ham, som bitter veklage over den førstefødte sønn.+
11 På den dagen skal klagen i Jerusalem være stor, som klagen i Hadadrịmmon på Megịddos* dalslette.+
12 Og landet* skal visselig holde klage,+ hver slekt for seg;* Davids hus’ slekt for seg, og deres kvinner for seg;+ Nạtans+ hus’ slekt for seg, og deres kvinner for seg;
13 Levis+ hus’ slekt for seg, og deres kvinner for seg; sjime’ittenes+ slekt for seg, og deres kvinner for seg;
14 alle slekter som er tilbake, hver slekt for seg, og deres kvinner for seg.+
Fotnoter
^ «menneskets ånd». Hebr.: ruach-’adhạm.
^ «deres Gud». Hebr.: ’Elohehẹm.
^ El.: «som gudlignende». Hebr.: ke’lohịm, flt.; LXX: «som Guds hus»; lat.: quasi Dẹi. Jf. fotn. til Sl 8:5.
^ «ånd». Hebr.: rụach; gr.: pneuma; lat.: spịritum.
^ El.: «jorden». Hebr.: ha’ạrets.
^ Bokst.: «slekter, slekter for seg».
