Sakarja 14:1–21

14  «Se, det kommer en dag som tilhører Jehova,+ og byttet som er tatt fra deg,* skal visselig bli delt ut i din midte.  Og jeg skal sannelig samle alle nasjonene til krig+ mot Jerusalem; og byen kommer virkelig til å bli inntatt+ og husene plyndret, og kvinnene kommer til å bli voldtatt.+ Og halve byen må gå i landflyktighet;+ men de som er igjen* av folket,+ de skal ikke bli avskåret fra byen.+  Og Jehova kommer sannelig til å dra ut og føre krig mot disse nasjonene+ som på sin krigførings dag, på kampens dag.+  Og hans føtter kommer på den dagen virkelig til å stå på oliventrærnes fjell,* som ligger foran Jerusalem, i øst;+ og oliventrærnes fjell+ skal revne på midten,+ fra soloppgangen og mot vest.* Det vil være en meget stor dal der; og halvparten av fjellet skal i virkeligheten bli flyttet mot nord, og halvparten mot sør.*  Og dere kommer sannelig til å flykte til mine fjells dal,+ for fjellenes dal kommer til å nå helt til Ạsel.* Og dere vil bli nødt til å flykte, akkurat som dere flyktet på grunn av jordskjelvet i Juda-kongen Ussịas dager.+ Og Jehova min Gud skal visselig komme,+ og alle de hellige med ham.*+  Og på den dagen skal det vise seg at det ikke er noe dyrebart lys+ — ting kommer til å stivne.+  Og det skal bli én dag som er kjent som Jehovas dag.+ Det kommer ikke til å være dag, og heller ikke natt;+ og det skal skje at det blir lyst ved kveldstid.+  Og det skal skje på den dagen at levende vann+ skal gå ut fra Jerusalem,+ den ene halvdelen til havet i øst+ og den andre halvdelen til havet i vest.*+ Om sommeren og om vinteren* skal det skje.+  Og Jehova skal bli konge over hele jorden.*+ På den dagen skal Jehova vise seg å være én,+ og hans navn ett.+ 10  Hele landet vil bli forandret og bli som Ạraba,*+ fra Gẹba+ til Rịmmon,+ sør for* Jerusalem; og hun* skal heve seg og bli bebodd på sitt sted,+ fra Bẹnjamin-porten+ helt til Den første ports sted, helt til Hjørneporten, og fra Hạnanel-tårnet+ helt til kongens pressekar.* 11  Og folk skal visselig bo der; og det skal ikke mer forekomme noen bannlysing der som medfører tilintetgjørelse,+ og Jerusalem skal være bebodd i trygghet.+ 12  Og dette vil vise seg å være den plage som Jehova skal la ramme alle de folk som gjør krigstjeneste mot Jerusalem:+ Kjøttet vil råtne på den enkelte mens han står på sine føtter,+ og hans øyne vil råtne i sine huler, og hans tunge vil råtne i hans munn. 13  Og det skal skje på den dagen at en forvirring fra Jehova skal bli vidt utbredt blant dem;+ og de skal gripe fatt, enhver i sin venns hånd, og hans hånd skal løftes mot hans venns hånd. 14  Også Juda skal føre krig i Jerusalem; og rikdommene til alle nasjonene rundt omkring skal visselig bli samlet — gull og sølv og klær i stor mengde.+ 15  Og slik kommer plagen over hesten, muldyret, kamelen, eselhingsten og ethvert slag av husdyr som er i disse leirene, til å vise seg å være — som denne plagen. 16  Og det skal skje at alle som blir tilbake av alle de nasjoner som kommer mot Jerusalem,+ de skal også år etter år dra opp+ for å bøye seg for Kongen,+ hærstyrkenes Jehova,+ og for å feire løvhyttehøytiden.+ 17  Og det skal skje at hvis det er noen av jordens slekter+ som ikke drar opp+ til Jerusalem for å bøye seg for Kongen, hærstyrkenes Jehova, så skal ikke noe regnskyll komme over dem.+ 18  Og hvis Egypts slekt ikke drar opp og ikke kommer, så skal ikke noe regnskyll komme over dem heller. Den plage som Jehova lar ramme de nasjoner som ikke drar opp for å feire løvhyttehøytiden, skal komme.* 19  Ja, dette skal vise seg å være straffen for Egypts synd og synden til alle de nasjoner som ikke drar opp for å feire løvhyttehøytiden.+ 20  På den dagen skal det stå+ på hestenes bjeller: ’Hellighet hører Jehova til!’+ Og grytene+ med vid åpning i Jehovas hus skal bli som skålene+ foran alteret.+ 21  Og hver gryte med vid åpning i Jerusalem og i Juda skal bli noe hellig som tilhører hærstyrkenes Jehova, og alle som ofrer, skal komme inn og ta av dem og koke i dem.+ Og det skal ikke mer være en kanaaneer*+ i hærstyrkenes Jehovas hus på den dagen.»+

Fotnoter

«deg», hunkj. ent. på hebr.; viser til «byen» i v. 2.
«de som er igjen». El.: «resten».
El.: «Oljeberget».
Bokst.: «havet», dvs. Middelhavet (i vest).
El.: «Negev».
«ham», TLXXSyVg og mange hebr. hss.; M: «deg».
Et sted i nærheten av Jerusalem. Navnet går kanskje igjen i navnet Wadi Yasul, en liten elvedal som fører fra Oljeberget til Kedron-dalen.
El.: «om høsten», dvs. i begynnelsen av vinteren.
«i øst . . . i vest». El.: «foran . . . bak», dvs. når man står vendt mot øst.
El.: «landet». Hebr.: ha’ạrets.
El.: «byen».
El.: «vinpresser».
«sør for». Hebr.: nẹghev.
El.: «ørkensletten». Se fotn. til 5Mo 1:1, «ørkenslettene».
«og ikke kommer, så skal den ulykke (plage) som . . . løvhyttehøytiden, også komme over dem», LXXSy.
El.: «handelsmann», som i TVg; hebr.: khena‛anị.