Sakarja 2:1–13
2 Så løftet jeg mine øyne og så; og se, det var en mann* der, og i hans hånd var det en målesnor.+
2 Jeg sa da: «Hvor går du hen?»
Og han sa til meg: «Bort for å måle Jerusalem, for å se hva hennes bredde er, og hva hennes lengde er.»+
3 Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og det var en annen engel der som gikk fram for å møte ham.
4 Så sa han til ham: «Løp fram, tal til den unge mannen der borte og si: ’«Som et åpent, landlig område skal Jerusalem være bebodd,+ på grunn av mengden av mennesker og husdyr i hennes midte.+
5 Og jeg skal selv bli en ildmur for henne hele veien rundt,»+ lyder Jehovas utsagn, «og til herlighet skal jeg bli* i hennes midte.»’»+
6 «Hei der! Hei der! FLYKT da, fra landet i nord,»+ lyder Jehovas utsagn.
«For jeg har spredt dere vidt omkring, for himlenes fire vinder,»*+ lyder Jehovas utsagn.
7 «Hei der, Sion!+ Redd deg unna, du som bor hos Babylons* datter!+
8 For dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Etter herligheten+ har han sendt meg til de nasjoner som tok bytte fra dere;+ for den som rører dere,+ rører ved min øyesten.*+
9 For se, jeg svinger min hånd mot dem,+ og de skal bli til bytte for sine slaver.’+ Og dere skal visselig erkjenne at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg.+
10 Rop høyt og fryd deg, Sions datter;+ for se, jeg kommer,+ og jeg vil bo i din midte,»+ lyder Jehovas utsagn.
11 «Og mange nasjoner skal visselig slutte seg til Jehova på den dagen,+ og de skal i sannhet bli mitt folk,+ og jeg vil bo i din* midte.» Og du skal sannelig erkjenne at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg til deg.+
12 Og Jehova skal visselig ta Juda i eie som sin andel på den hellige grunn,+ og han skal igjen utvelge Jerusalem.+
13 Vær stille, alt kjød, framfor Jehova,+ for han har reist seg+ fra sin hellige bolig.+
Fotnoter
^ «en mann». Hebr.: ’isj.
^ «vinder». Hebr.: ruchọth, flt.; gr.: ton . . . anẹmon; lat.: vẹntos. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
^ «Babylons», LXXVg; MTSy: «Babels».
^ «min øyesten» (el.: «mitt øyeeple») var den opprinnelige lesemåten. Soferim (jødiske avskrivere) endret ordlyden til «hans øyesten (øyeeple)». Se tillegget, 2B.
^ «din», hunkj. ent. på hebr., henvendt til «Sions datter».
