Sakarja 8:1–23

8  Og hærstyrkenes Jehovas ord fortsatte å komme, og det lød:  «Dette er hva hærstyrkenes+ Jehova har sagt: ’Jeg vil være nidkjær for Sion med stor nidkjærhet,+ og med stort raseri+ vil jeg være nidkjær for henne.’»  «Dette er hva Jehova har sagt: ’Jeg vil vende tilbake til Sion+ og bo i Jerusalems midte;+ og Jerusalem skal visselig bli kalt sannferdighetens by,*+ og hærstyrkenes Jehovas fjell+ det hellige fjell.’»+  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Det vil igjen sitte gamle menn og gamle kvinner på torgene i Jerusalem,+ ja enhver med sin stav+ i hånden på grunn av sine mange dager.  Og torgene i byen skal være fylt med gutter og piker, som leker på torgene der.’»+  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Selv om det skulle synes for vanskelig* i deres øyne som er igjen av dette folket i de dager, skulle det da også synes for vanskelig i mine øyne?’*+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn.»  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Se, jeg frelser mitt folk fra soloppgangens land og fra solnedgangens land.+  Og jeg skal visselig føre dem inn, og de skal bo i Jerusalems midte;+ og de skal bli mitt folk,+ og jeg — jeg skal bli* deres Gud i sannferdighet og i rettferdighet.’»+  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’La DERES hender være sterke,+ dere som i disse dager hører disse ord fra profetenes munn,+ på den dag da grunnvollen til hærstyrkenes Jehovas hus ble lagt, for at templet skulle bygges.+ 10  For før de dager ble det ikke noen lønn til mennesker;*+ og når det gjaldt lønn til husdyr, så fantes det ikke noe slikt;* og for den som gikk ut, og for den som kom inn, var det ingen fred på grunn av motstanderen,*+ for jeg drev stadig alle mennesker mot hverandre.’+ 11  ’Men nå skal jeg ikke være som i de tidligere dager mot dem som er igjen av dette folk,’+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn. 12  ’For der skal fredens sæd være;+ vinranken skal gi sin frukt,+ og jorden skal gi sin grøde,+ og himlene skal gi sin dugg;+ og jeg skal visselig la dem som er igjen+ av dette folk, ta alt dette i arv.+ 13  Og det skal skje at akkurat som dere, Judas hus og Israels hus, ble en forbannelse blant nasjonene,+ så skal jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse.+ Vær ikke redde.+ Måtte DERES hender være sterke.’+ 14  For dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’«Akkurat som jeg hadde i sinne å bringe ulykke over dere fordi DERES forfedre gjorde meg harm,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt, «og jeg ikke følte beklagelse,+ 15  så vil jeg i disse dager igjen ha i sinne å handle vel mot Jerusalem og mot Judas hus.+ Vær ikke redde.»’+ 16  ’Dette er de ting dere skal gjøre:+ Tal sannhet med hverandre.*+ Døm med sannhet og med fredens dom i DERES porter.+ 17  Og tenk ikke ut ulykke mot hverandre i DERES hjerter,+ og elsk ikke noen falsk ed,+ for alt dette er noe jeg har hatet,’+ lyder Jehovas utsagn.» 18  Og hærstyrkenes Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 19  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Fasten i den fjerde+ måneden og fasten i den femte+ måneden og fasten i den sjuende+ måneden og fasten i den tiende+ måneden kommer for Judas hus til å bli til jubel og til fryd og til gode festtider.+ Så elsk da sannhet og fred.’+ 20  Dette er hva hærstyrkenes Jehova* har sagt: ’Igjen skal det skje at folk og mange byers innbyggere skal komme;+ 21  og innbyggerne i den ene byen skal i sannhet gå til dem i den andre og si: «La oss med iver gå+ for å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt+ og for å søke hærstyrkenes Jehova. Jeg for min del vil også gå.»+ 22  Og mange folk og mektige nasjoner skal visselig komme for å søke hærstyrkenes Jehova i Jerusalem+ og for å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt.’ 23  Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’I de dager skal det skje at ti menn* av alle språk* blant nasjonene+ skal gripe fatt,+ ja i sannhet gripe fatt i kappefliken til en mann* som er jøde,*+ og si: «Vi vil gå med dere,+ for vi har hørt at Gud* er med dere.»’»+

Fotnoter

El.: «sannhetens by». Hebr.: ‛ir-ha’emẹth.
El.: «for underfullt». LXX: «umulig».
«Selv om det vil være umulig i deres øyne som [el.: for dem som] er igjen av dette folket i de dager, vil det da også være umulig i mine øyne?», LXX. Jf. Mt 19:26.
El.: «jeg skal vise meg å være». Hebr.: ’ehjẹh. Jf. fotn. til 2Mo 3:14.
El.: «trengselen».
«ikke noe slikt». Bokst.: «ingen», hunkj. på hebr.; viser ikke til «lønn», som er hankj. på hebr., men til utbetalingen av lønnen.
Bokst.: «jordmenneskets lønn». Hebr.: sekhạr ha’adhạm.
El.: «Tal sannhet, enhver med sin neste.»
Se tillegget, 1C, pkt. 4.
«Gud». Hebr.: ’Elohịm.
«jøde». Hebr.: jehudhị.
«en mann». Hebr.: ’isj.
Bokst.: «tunger». Jf. 1Mo 11:1.
«menn». Hebr.: ’anasjịm, flt. av ’isj.