Salme 104:1–35
104 Velsign Jehova, min sjel.+Jehova, min Gud, du har vist deg å være overmåte stor.+I verdighet og prakt har du kledd deg;+
2 du hyller deg i lys som i en kledning,+spenner ut himlene som en teltduk;+
3 han er den som i vannene bygger sine takkamre med bjelker,+som gjør skyene til sin vogn,+som vandrer på vindens vinger,+
4 som gjør sine engler til ånder,*+sine tjenere til en fortærende ild.+
5 Han har grunnlagt jorden på dens grunnfestede steder;+den skal ikke bli brakt til å vakle, ikke til uavgrenset tid, eller til evig tid.+
6 Med et vanndyp* liksom en kledning dekket du den.+Vannene stod over fjellene.+
7 Ved din refselse begynte de å flykte;+ved lyden av din torden ble de drevet til å løpe i panikk —
8 fjell begynte å stige,+dalsletter begynte å synke —til det sted som du har grunnlagt for dem.
9 Du satte en grense, som de ikke skulle overskride,+så de ikke igjen skulle dekke jorden.+
10 Han sender kilder inn i elvedalene;+mellom fjellene strømmer de.
11 De gir alle de ville dyr på den åpne mark å drikke;+sebraene+ slokker jevnlig sin tørst.
12 Over dem har himlenes flygende skapninger sine soveplasser;+fra det tette løvverket lar de stadig sin røst lyde.+
13 Han vanner fjellene fra sine takkamre.+Med frukten av dine gjerninger* mettes jorden.+
14 Han lar grønt gress spire fram for dyrene,+og planter til menneskenes* tjeneste,+for å la føde* komme fram av jorden,+
15 og vin som får det dødelige menneskes* hjerte til å fryde seg,+for å la ansiktet skinne av olje,+og brød som styrker det dødelige menneskes hjerte.+
16 Jehovas trær mettes,Libanons sedrer som han plantet,+
17 hvor fuglene bygger reder.+Storken har einertrærne som sitt hus.+
18 De høye fjellene+ er for fjellgeitene;+de steile klippene er et tilfluktssted for klippegrevlingene.+
19 Han har dannet månen for* fastsatte tider;+solen vet godt hvor den går ned.+
20 Du forårsaker mørke, så det kan bli natt;+i den kommer alle de ville dyr i skogen fram.
21 Ungløvene med manke brøler etter bytte+og for å søke sin føde fra Gud* selv.+
22 Solen begynner å skinne+ — de trekker seg tilbake,og de legger seg på sine skjulesteder.*
23 Mennesket* går ut til sin virksomhet+og til sin tjeneste inntil kvelden.+
24 Hvor mange dine gjerninger er, Jehova!+Alle har du gjort i visdom.+Jorden er full av det du har frambrakt.+
25 I dette havet, så stort og vidstrakt,*+der er det dyr som beveger seg — uten tall,+levende skapninger, både små og store.+
26 Der går skipene;+Leviạtan*+ — den har du formet til å leke seg i det.+
27 Alle sammen — på deg fortsetter de å vente,+på at du skal gi dem deres føde i rette tid.+
28 Det du gir dem, sanker de.+Du åpner din hånd — de mettes med gode ting.+
29 Hvis du skjuler ditt ansikt, blir de forferdet.+Hvis du tar deres ånd* bort, utånder de,+og til sitt støv vender de tilbake.+
30 Hvis du sender din ånd ut, blir de skapt;+og du gjør jordens overflate ny.
31 Jehovas herlighet skal bestå til uavgrenset tid.+Jehova skal fryde seg over sine gjerninger.+
32 Han betrakter jorden, og den skjelver;+han rører ved fjellene, og de ryker.+
33 Jeg vil synge for Jehova hele mitt liv;+jeg vil synge og spille for min Gud så lenge jeg er til.+
34 Måtte mine tanker om ham være til behag.+Jeg for min del skal fryde meg i Jehova.+
35 Synderne skal bli utryddet fra jorden;+og de onde skal ikke mer være til.+Velsign Jehova, min sjel. LOVPRIS Jah!*+
Fotnoter
^ El.: «Med væten fra dine forrådslagre», ved en rettelse av M.
^ Bokst.: «jordmenneskets». Hebr.: ha’adhạm.
^ Bokst.: «brød».
^ «det dødelige menneskes». Hebr.: ’enọsj.
^ El.: «til avmerking av».
^ «fra Gud». Hebr.: me’Ẹl.
^ El.: «i sine boliger».
^ El.: «mennesket av jord; jordmennesket». Hebr.: ’adhạm.
^ Bokst.: «vidt (bredt) til begge sider (på begge hender)».
^ «Leviatan». Hebr.: liwjathạn; LXXVg(iuxta LXX): «dragen; den store slangen».
^ «deres ånd (pust)». Hebr.: ruchạm; gr.: to pneuma autọn; lat.: spịritum eọrum.
^ «LOVPRIS Jah!» Hebr.: Halelu-Jạh; gr.: Allelouia; lat.: Allelụia. Det hebr. verbet halelụ står i imperativ flt.; oppfordringen er altså rettet til flere, noe som er markert i oversettelsen ved bruken av store bokstaver (kapiteler). «Jah» er en kortform av Guds navn. Jf. fotn. til 68:4. Se tillegget, 1D.
