Salme 107:1–43

(Salmene 107—150) 107  TAKK Jehova, for han er god;+for hans kjærlige godhet* varer til uavgrenset tid.+   Måtte de som Jehova har krevd tilbake,* si dette,+de som han har krevd tilbake av motstanderens hånd,+   og som han har samlet fra landene,+fra soloppgangen og fra solnedgangen,+fra nord og fra sør.*+   De flakket omkring i ødemarken,+ i ørkenen;+de fant ingen vei til en by de kunne bo i.+   De var sultne og tørste;+deres sjel begynte å bli kraftløs i dem.+   Og de fortsatte å rope til Jehova i sin trengsel;+av deres påkjenninger tok han til å utfri dem,+   og han lot dem vandre på den rette vei,+så de kom til en by de kunne bo i.+   La dem takke Jehova for hans kjærlige godhet+og for hans underfulle gjerninger mot menneskesønnene.*+   For han har mettet den uttørkede sjel,+og den sultne sjel har han fylt med gode ting.+ 10  Det var noen som bodde i mørke og dyp skygge,+fanger i nød og jern.+ 11  For de hadde satt seg opp mot+ Guds ord,*+og Den Høyestes råd hadde de ringeaktet.+ 12  Med vanskeligheter begynte han derfor å kue deres hjerte;+de snublet, og det var ingen som hjalp.+ 13  Og de begynte å rope til Jehova om hjelp i sin trengsel;+fra deres påkjenninger frelste han dem som vanlig.+ 14  Han tok til å føre dem ut av mørke og dyp skygge+og å rive deres bånd i stykker.+ 15  La dem takke Jehova for hans kjærlige godhet+og for hans underfulle gjerninger mot menneskesønnene.+ 16  For han har brutt kobberdørene i stykker,+og jernbommene har han hogd av.+ 17  De som var dåraktige, på grunn av sin overtredelses vei+og på grunn av sine misgjerninger, brakte til slutt seg selv i nød.+ 18  All slags mat begynte deres sjel å avsky,+og de kom like til dødens porter.+ 19  Og de begynte å rope til Jehova om hjelp i sin trengsel;+fra deres påkjenninger frelste han dem som vanlig.+ 20  Han tok til å sende sitt ord og helbrede dem+og å redde dem ut av deres groper.*+ 21  La dem takke Jehova for hans kjærlige godhet+og for hans underfulle gjerninger mot menneskesønnene.*+ 22  Og la dem frambære takkofre*+og forkynne hans gjerninger med et gledesrop.+ 23  De som drar ut på havet i skipene,+som gjør forretning på store* vann+ 24  de har sett Jehovas gjerninger+og hans underfulle gjerninger i dypene,+ 25  hvordan han sier det befalende ord og får en stormvind* til å oppstå,+slik at den løfter dets bølger.+ 26  De farer opp til himlene,de farer ned til bunnene.*På grunn av ulykken smelter deres sjel.+ 27  De raver og sjangler som en full mann,+og endog all deres visdom viser seg å være forvirret.+ 28  Og de begynner å rope til Jehova i sin trengsel,+og fra deres påkjenninger fører han dem ut.+ 29  Han lar stormen bli til vindstille,+så havets bølger* tier.+ 30  Og de fryder seg fordi de blir stille,og han fører dem til den havn de ønsker.+ 31  La dem takke Jehova for hans kjærlige godhet+og for hans underfulle gjerninger mot menneskesønnene.*+ 32  Og la dem opphøye ham i folkets menighet,*+og la dem lovprise ham på de eldre menns sete.+ 33  Han forvandler elver til en ødemark+og vannkildene til tørstende jord,+ 34  fruktbart land til saltland,+på grunn av ondskapen til dem som bor i det. 35  Han forvandler en ødemark til en sivgrodd vanndam+og et vannløst områdes land til vannkilder.+ 36  Og der lar han de sultne bo,+så de grunnfester en by de kan bo i.+ 37  Og de tilsår åkrer og planter vingårder,+så de kan gi rikelig med frukt i form av grøde.+ 38  Og han velsigner dem, slik at de blir meget tallrike;+og han lar ikke deres husdyr bli få.+ 39  På nytt blir de få og krøker seg sammen+på grunn av undertrykkelse, ulykke og sorg.+ 40  Han utøser forakt over de fornemme,+slik at han lar dem flakke omkring på et goldt sted, hvor det ikke er noen vei.+ 41  Men han beskytter* den fattige mot nød+og gjør ham til slekter liksom en hjord.+ 42  De rettskafne ser det og fryder seg,+men all urettferdighet må lukke sin munn.+ 43  Hvem er vis? Han skal både rette seg etter dette*+og vise at han gir akt på Jehovas gjerninger som er gjort i kjærlig godhet.+

Fotnoter

El.: «hans lojale kjærlighet».
El.: «kjøpt tilbake; gjenløst».
Bokst.: «fra havet», dvs. Rødehavet i sør.
El.: «mot jordmenneskets [hebr.: ’adhạm] sønner».
«Guds ord». Hebr.: ’imre-’Ẹl.
Muligens: «redde deres liv ut av gropen (gravens dyp)».
Se fotn. til v. 8.
Bokst.: «la dem ofre takksigelses slaktofre».
El.: «mange».
«-vind». Hebr.: rụach. Jf. fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
«bunnene». El.: «dypene». Hebr.: thehomọth; LXXVg: «avgrunnene».
«havets bølger», Sy; MT: «deres bølger»; LXXVg: «dets bølger».
Se fotn. til v. 8
«i . . . menighet». Hebr.: biqhạl; gr.: en ekklesịai; lat.: in ecclẹsia.
«beskytter». El.: «plasserer . . . høyt», dvs. utenfor rekkevidde.
El.: «merke seg dette».