Salme 108:1–13

En salme. En sang med musikkledsagelse, av David. 108  Mitt hjerte er fast, Gud.+Jeg vil synge og spille,+ja min herlighet også.+   Våkn opp, strengeinstrument — også du, harpe!+Jeg vil vekke daggryet.+   Jeg skal prise deg blant folkene, Jehova,+og jeg skal synge og spille for deg blant folkegruppene.+   For din kjærlige godhet* er stor opp til himlene,+og din sannferdighet opp til skyhimlene.+   Å, vær opphøyd over himlene, Gud;+og la din herlighet være over hele jorden.+   For at de som du elsker, skal bli reddet,+så frels med din høyre hånd og svar meg!+   Gud selv har talt i sin hellighet:+«Jeg vil juble, jeg vil gi ut Sịkem+ som en andel,+og Sụkkots+ lavslette skal jeg måle opp.   Gịlead+ tilhører meg; Manạsse+ tilhører meg;og Ẹfraim er min førers festning;+Juda er min kommandostav.+   Mọab+ er mitt vaskefat.+Over Ẹdom+ skal jeg kaste min sandal.+Over Filistẹa+ skal jeg rope i triumf.»*+ 10  Hvem skal føre meg til den befestede by?+Ja, hvem skal føre meg helt til Ẹdom?+ 11  Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss,+og som ikke drar ut som Gud med våre hærer?+ 12  Å, gi oss hjelp mot trengsel,+for frelse ved et menneske av jord* er uten verdi.+ 13  Ved Gud skal vi få vital kraft,+og det er han som skal trå våre motstandere ned.+

Fotnoter

El.: «din lojale kjærlighet».
Se 60:8 og fotn.
«et menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.