Salme 132:1–18
En sang ved oppstigningene.
132 Jehova, kom David i hu+— alle hans ydmykelser;+
2 hvordan han sverget overfor Jehova,+hvordan han avla et løfte+ til Jakobs Mektige:+
3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus’ telt.+Jeg vil ikke stige opp på mitt prektige leies divan;+
4 jeg vil ikke unne mine øyne søvn+eller mine øyelokk å slumre,+
5 før jeg finner et sted for Jehova,+en storslagen bolig* for Jakobs Mektige.»+
6 Se, vi har hørt om den i Efrạta,+vi har funnet den i skogsområdene.+
7 La oss gå inn i hans storslagne bolig;+la oss bøye oss ned ved hans fotskammel.+
8 Å, reis deg, Jehova, til ditt hvilested,+du og din styrkes Ark.+
9 La dine prester bli kledd i rettferdighet,+og la dine lojale rope av glede.+
10 For din tjener Davids skyld+— vis ikke din salvedes* ansikt bort.+
11 Jehova har sverget overfor David;+sannelig, han vil ikke trekke seg fra det:*+«Av din livsfrukt+skal jeg sette konger på din trone.+
12 Hvis dine sønner retter seg etter min pakt+og mine påminnelser som jeg skal lære dem,+skal også deres sønner for evig+sitte på din trone.»+
13 For Jehova har utvalgt Sion;+han har lengtet etter det* som en bolig for seg:+
14 «Dette er mitt hvilested for evig;+her skal jeg bo, for jeg har lengtet etter det.+
15 Dets* levnetsmidler skal jeg visselig velsigne.+Dets fattige skal jeg mette med brød.*+
16 Og dets prester skal jeg kle i frelse,+og dets lojale skal visselig rope av glede.
17 Der skal jeg la Davids horn vokse.+Jeg har gjort en lampe i stand for min salvede.*+
18 Hans fiender skal jeg kle i skam;+men på ham skal hans diadem+ blomstre.»+
Fotnoter
^ «en storslagen bolig». Bokst.: «boliger (tabernakler)», flt. på hebr. for å angi majestet, storhet og prakt.
^ «din salvedes». Hebr.: mesjichẹkha; gr.: tou khristou sou; syr.: mesjichakh; lat.: chrịsti tụi.
^ El.: «en sannhet som han ikke vil trekke seg fra».
^ El.: «henne», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «Sion».
^ El.: «mat».
^ «for min salvede». Hebr.: limsjichị; gr.: toi khristoi mou; syr.: lamsjicheh; lat.: chrịsto mẹo.
