Salme 137:1–9
137 Ved Babylons* elver*+ — der satte vi oss ned.+Og vi gråt når vi kom Sion i hu.+
2 På poplene+ i hennes* midtehengte vi våre harper.+
3 For der bad de oss, de som holdt oss fanget, om ordene i en sang,+og de som spottet* oss, om fryd:*+«SYNG en av Sions sanger for oss.»+
4 Hvordan kan vi synge Jehovas sang+på fremmed jord?*+
5 Hvis jeg skulle glemme deg, Jerusalem,+så la min høyre hånd være glemsom.
6 La min tunge klebe til min gane+hvis jeg ikke skulle komme deg i hu,+hvis jeg ikke skulle opphøye Jerusalemover min fremste årsak til fryd.+
7 Kom Jerusalems dag+ i hu,+ Jehova, med henblikk på Ẹdoms sønner,+som sa: «Gjør det nakent! Gjør det nakent helt til grunnvollen i det!»+
8 Babylons datter,* du som skal herjes,+lykkelig vil den være som gjengjelder deg+med din egen behandling, den du behandlet oss med.+
9 Lykkelig vil den være som griper og knuser+dine barn mot den steile klippen.
Fotnoter
^ «Babylons», LXXVg; MTSy: «Babels».
^ El.: «store elv», dvs. Eufrat, hvis flertallsformen på hebr. oppfattes som majestetsflt.
^ El.: «dets», hunkj. på hebr.; viser tilbake til Babylon.
^ «spottet». Betydningen av det hebr. ordet er usikker.
^ El.: «gledessang».
^ Bokst.: «på et fremmed steds (lands) jord».
^ El.: «Babylon-datter; du datter Babylon».
