Salme 141:1–10
En sang med musikkledsagelse, av David.
141 Jehova, jeg har påkalt deg.+Å, skynd deg til meg!+Lytt til min røst når jeg roper på deg!+
2 Måtte min bønn beredes som røkelse+ framfor deg,+mine løftede hender som kveldens kornoffer.+
3 Å, sett en vakt, Jehova, for min munn;+sett en vokter for mine leppers dør!+
4 Bøy ikke mitt hjerte til noe ondt,+til i ondskap å gjøre skammelige gjerninger+sammen med menn* som praktiserer det som er skadelig,+for at jeg ikke skal spise av deres lekre retter.+
5 Skulle den rettferdige slå meg, ville det være kjærlig godhet;+og skulle han irettesette meg, ville det være olje på hodet,+noe mitt hode ikke ville avvise.+For min bønn ville fortsatt være der under deres ulykker.+
6 Deres dommere er blitt styrtet ned ved den steile klippens sider,+men de har hørt mine ord, at de er liflige.+
7 Som når en kløver og splitter på jorden,er våre ben blitt spredt omkring ved Sjẹols gap.+
8 Men mine øyne er rettet mot deg,+ Jehova, Den Suverene Herre.+Til deg har jeg tatt min tilflukt.+Utøs ikke min sjel.+
9 Bevar meg for klørne på den fellen de har lagt for meg,+og for de snarer som blir lagt av dem som praktiserer det som er skadelig.+
10 De onde skal alle sammen falle i sine egne nett,+mens jeg for min del går forbi.
