Salme 2:1–12

2  Hvorfor har nasjonene vært i opprør+og folkegruppene fortsatt å mumle om det som er tomhet?+   Jordens konger stiller seg opp,+og høye embetsmenn har samlet seg alle som én+mot Jehova+ og mot hans salvede,*+   idet de sier: «La oss rive deres bånd i stykker+og kaste deres reip av oss!»+   Han som sitter i himlene,+ han skal le;Jehova* selv skal spotte dem.+   På den tiden skal han tale til dem i sin vrede,+og i sitt brennende mishag skal han gjøre dem forferdet,+   idet han sier: «Jeg, ja jeg, har innsatt min konge+på Sion,+ mitt hellige fjell.»*+   La meg vise til Jehovas forordning;han har sagt til meg: «Du er min sønn;+jeg er i dag blitt din far.+   Be meg,+ så jeg kan gi nasjoner som din arv+og jordens ender som din eiendom.+   Du skal knuse* dem med et jernsepter,+som en pottemakers kar skal du slå dem i stykker.»+ 10  Og nå, dere konger, vis innsikt;la dere tilrettevise, dere dommere på jorden.+ 11  Tjen Jehova med frykt+og gled dere med beven.*+ 12  Kyss sønnen,*+ for at Han ikke skal bli forbitretog dere gå til grunne på veien,*+for hans vrede blusser lett* opp.+Lykkelige er alle de som tar sin tilflukt til ham.+

Fotnoter

«[og mot] hans salvede [ent.]». Hebr.: [we‛al-]mesjichọ; gr.: tou khristou autou; syr.: mesjicheh; lat.: chrịstum ẹius.
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
Bokst.: «min hellighets fjell».
«knuse», M; LXX: «gjete».
Dvs. skjelving (på grunn av ærbødighet).
«Kyss sønnen». Hebr.: nasjsjequ-vạr. Her blir det aram. ordet var (av bar) brukt, ikke det hebr. ordet ben, som i 3:0; T: «Ta imot undervisning»; LXXVg(iuxta LXX): «Ta imot tukt». Se fotn. til Ord 31:2.
«på veien». LXXVg(iuxta LXX): «fra den rettferdige vei».
El.: «hurtig».