Salme 22:1–31
Til dirigenten, på «Daggryets hind».* En sang med musikkledsagelse, av David.
22 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?*+Hvorfor er du langt borte fra min frelse,+fra de ord jeg roper ut?*+
2 Min Gud,* jeg roper stadig om dagen, og du svarer ikke,+og om natten, og det er ingen taushet fra min side.+
3 Men du er hellig,+du som bor i Israels lovprisninger.+
4 Til deg satte våre fedre sin lit;+de satte sin lit til deg, og du reddet dem stadig.+
5 Til deg ropte de,+ og de unnslapp;+til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme.+
6 Men jeg er en mark+ og ikke en mann,*hånt av mennesker* og foraktet av folket.+
7 Alle som ser meg, de spotter meg;+de åpner stadig munnen på vidt gap,* de fortsetter å riste på hodet:+
8 «Han har overgitt seg* til Jehova.+ La Ham redde ham!+La ham utfri ham, ettersom han har funnet behag i ham!»+
9 For du var den som drog meg fram av mors liv,+den som lot meg nære tillit ved min mors bryst.+
10 På deg har jeg vært kastet fra mors skjød;+fra mors liv har du vært min Gud.*+
11 Hold deg ikke langt borte fra meg, for trengsel er nær,+for det er ingen annen hjelper.+
12 Mange unge okser har omringet meg;+Bạsjans sterke har stilt seg opp omkring meg.+
13 De har åpnet sitt gap mot meg,+som en løve som river i stykker og brøler.+
14 Som vann er jeg blitt utøst,+og alle mine ben er blitt skilt fra hverandre.+Mitt hjerte er blitt som voks,+det har smeltet dypt i mitt indre.+
15 Min kraft* er tørket ut som et potteskår,+og min tunge kleber til mine gommer,*+og i dødens støv legger du meg.+
16 For hunder har omringet meg;+de ondes forsamling har kringsatt meg.+Som en løve er de ved mine hender og mine føtter.*+
17 Jeg kan telle alle mine ben.+De ser, de stirrer på meg.+
18 De deler mine klær mellom seg,+og om min kledning kaster de lodd.+
19 Men du, Jehova, hold deg ikke langt borte.+Du, min styrke,+ skynd deg å hjelpe meg!+
20 Utfri min sjel fra sverdet,+min eneste* fra hundens labb;*+
21 frels meg fra løvens gap,+og fra villoksers horn må du svare og frelse meg.+
22 Jeg vil forkynne ditt navn+ for mine brødre;+midt i menigheten* skal jeg lovprise deg.+
23 Dere som frykter Jehova, lovpris ham!+Alle dere av Jakobs ætt, gi ham ære!+Og vær redd for ham, alle dere av Israels ætt.+
24 For han har verken foraktet+eller følt vemmelse ved den nødstiltes nød,+og han har ikke skjult sitt ansikt for ham,+og når han ropte til ham om hjelp, hørte han.+
25 Fra deg skal min lovprisning komme i den store menighet;+mine løfter skal jeg innfri i nærvær av dem som frykter ham.+
26 De saktmodige skal spise og bli mette;+de som søker Jehova, skal lovprise ham.+Måtte DERES hjerter* leve for evig.+
27 Alle jordens ender skal huske det og vende om til Jehova.*+Og alle nasjonenes slekter skal bøye seg ned for deg.+
28 For kongedømmet hører Jehova til,+og han hersker over nasjonene.+
29 Alle de fete på jorden skal spise, og de skal bøye seg ned;+for ham skal alle de som stiger ned i støvet, bøye seg ned,+og ingen skal noensinne bevare sin sjel* i live.+
30 En ætt* skal tjene ham;+det skal bli forkynt om Jehova* for generasjonen.*+
31 De skal komme og forkynne om hans rettferdighet+for det folk som skal fødes, at han* har gjort dette.+
Fotnoter
^ «hind». Hebr.: ’ajjẹleth, hunn av en dåhjort.
^ «Langt borte fra min frelse er mine overtredelsers ord», LXXVg(iuxta LXX).
^ «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Hebr.: ’Elị, ’Elị, lamạh ‛azavtạni?; syr.: ’Alahi ’Alahi lemana’ sjebaqtani? Jf. Mt 27:46; Mr 15:34.
^ «Min Gud». Hebr.: ’Elohai, flt.
^ «en mann». Hebr.: ’isj.
^ Bokst.: «et menneske av jord; et jordmenneske», brukt i kollektiv betydning. Hebr.: ’adhạm.
^ El.: «de trekker (hånlig) på munnen». Bokst.: «de lager en åpning med leppen».
^ El.: «Overgi deg», M; LXXVg(iuxta LXX): «Han har håpet [på]».
^ «min Gud». Hebr.: ’Ẹli.
^ «gane», ved en rettelse av M.
^ El.: «kjever».
^ Bokst.: «Som løven – mine hender og mine føtter», M; T: «De biter som en løve mine hender og mine føtter»; LXXVg(iuxta LXX): «De har gjennomboret mine hender og mine føtter.»
^ «min eneste», hunkj. på hebr.; viser til «min sjel».
^ El.: «vold». Bokst.: «hånd».
^ «menigheten». Hebr.: qahạl; gr.: ekklesịas; lat. (Vg[iuxta LXX]): ecclẹsia.
^ Bokst.: «hjerte».
^ El.: «skal huske Jehova og vende om til ham».
^ «og . . . sin sjel». Hebr.: wenafsjọ. Se tillegget, 4A.
^ El.: «et avkom».
^ Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
^ El.: «for neste generasjon».
^ «han», MT; LXXSyVg(iuxta LXX): «Jehova».
