Salme 26:1–12

Av David. 26  Døm meg,+ Jehova, for i min ulastelighet har jeg vandret,+og til Jehova har jeg satt min lit, for at jeg ikke skal vakle.+   Gransk meg, Jehova, og sett meg på prøve;+rens mine nyrer* og mitt hjerte.+   For din kjærlige godhet er framfor mine øyne,og jeg har vandret i din sannhet.+   Jeg har ikke sittet sammen med usannferdige menn;+og dem som skjuler hva de er, kommer jeg ikke sammen med.+   Jeg har hatet menigheten av* dem som gjør ondt,+og sammen med de onde sitter jeg ikke.+   Jeg skal i uskyld vaske mine hender,+og jeg vil gå rundt ditt alter, Jehova,+   for med høy røst* å la takksigelse lyde+og for å forkynne alle dine underfulle gjerninger.+   Jehova, jeg har elsket det hus som er din bolig,+og det sted hvor din herlighet bor.+   Riv ikke bort* min sjel sammen med syndere+eller mitt liv sammen med menn som har blodskyld,+ 10  de som har løsaktig oppførsel i sine hender+og sin høyre hånd full av bestikkelse.+ 11  Jeg for min del skal vandre i min ulastelighet.+Å, løskjøp meg+ og vis meg din gunst.+ 12  Min fot skal i sannhet stå på et jevnt sted;+blant de forsamlede skarer* skal jeg velsigne Jehova.*+

Fotnoter

El.: «mine innerste (dypeste) følelser». Hebr.: khiljothai.
«menigheten av». Hebr.: qehạl; gr.: ekklesịan; lat.: ecclẹsiam.
Bokst.: «med en røst».
Bokst.: «Samle ikke».
«blant de forsamlede skarer». Hebr.: bemaqhelịm; gr.: en ekklesịais; lat.: in ecclẹsiis.
«velsigne Jehova», MTSy; LXXVg​(iuxta LXX): «velsigne deg, Jehova».