Salme 35:1–28
Av David.
35 Å, før min sak, Jehova,* mot mine motstandere;+før krig mot dem som fører krig mot meg.+
2 Grip et lite skjold og et stort skjold,+og reis deg til hjelp for meg,+
3 og dra spyd og dobbeltøks fram for å møte dem som forfølger meg.+Si til min sjel: «Jeg er din frelse.»+
4 Måtte de bli til skamme og bli ydmyket, de som er på jakt etter min sjel.+Måtte de vike tilbake og bli beskjemmet, de som tenker ut ulykke for meg.+
5 Måtte de bli som agner for vinden,+og måtte Jehovas engel drive dem bort.+
6 La deres vei bli til mørke og til glatte steder,+og la Jehovas engel forfølge dem.
7 For uten grunn har de skjult sin fallgrav med nett for meg;+uten grunn har de gravd den for min sjel.*+
8 La ødeleggelse komme over ham uten at han vet det,+og la hans eget nett som han har skjult, fange ham;+la ham falle i det til sin ødeleggelse.+
9 Men la min egen sjel glede seg i Jehova;+la den juble over hans frelse.+
10 La alle mine ben si:+«Jehova, hvem er som du,+som befrir den nødstilte fra en som er sterkere enn han,+og den nødstilte og fattige fra den som røver fra ham?»+
11 Voldsvitner reiser seg;+det jeg ikke har visst, spør de meg om.+
12 De lønner meg med ondt for godt+— tap for min sjel.+
13 Jeg — jeg kledde meg i sekkelerret+ når de ble syke,med faste plaget jeg min sjel,+og min bønn pleide å vende tilbake til min barm.+
14 Som for en venn, som for en bror av meg,+gikk jeg omkring som en som sørger over sin mor.+Bedrøvet bøyde jeg meg.
15 Men ved min halting frydet de seg og samlet seg;+de samlet seg mot meg,+slo meg ned når jeg ikke visste det;+de rev meg i stykker og var ikke stille.+
16 Blant de frafalne som spotter for en kake,*+skar en* tenner, endog mot meg.+
17 Jehova,* hvor lenge skal du fortsette å se på det?+Å, før min sjel tilbake fra deres herjinger,+ja min eneste*+ fra ungløvene med manke!
18 Jeg vil prise deg i den store menighet;*+blant et tallrikt folk skal jeg lovprise deg.+
19 La ikke dem som uten årsak er mine fiender, fryde seg over meg;+la ikke dem som hater meg uten grunn, blunke med øyet.+
20 For det er ikke fred de taler,+men mot de stille på jordenfortsetter de å tenke ut svikefulle ting.+
21 Og mot meg åpner de munnen på vidt gap.+De har sagt: «Ha! Ha! Vårt øye har sett det.»+
22 Du har sett det, Jehova.*+ Vær ikke taus.*+Jehova,* hold deg ikke langt borte fra meg.+
23 Våkn opp* og bli våken for min rett,+min Gud, ja Jehova,* for min rettssak.+
24 Døm meg etter din rettferdighet, Jehova,* min Gud,+og la dem ikke fryde seg over meg.+
25 Måtte de ikke si i sitt hjerte: «Ha, vår sjel!»*+Måtte de ikke si: «Vi har oppslukt ham.»+
26 La dem bli til skamme og bli beskjemmet alle sammen,+de som gleder seg over min ulykke.+La dem bli kledd i skam+ og ydmykelse, de som brisker seg mot meg.+
27 La dem rope av glede og fryde seg, de som har behag i min rettferdighet,+og la dem til stadighet si:+«La Jehova* bli opphøyd, han som finner behag i sin tjeners fred.»+
28 Og la min tunge tale med dempet stemme om din rettferdighet,+hele dagen om din lovprisning.+
Fotnoter
^ Se tillegget, 1C, pkt. 10.
^ «for min sjel». Hebr.: lenafsjị; gr.: ten psykhẹn mou; lat. (Vg[iuxta LXX]): ạnimam mẹam. Se tillegget, 4A.
^ «skar en». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
^ «de frafalne som spotter for en kake», dvs. ugudelige, flåsete personer.
^ Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
^ «min eneste», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «min sjel», hunkj.
^ «i den store menighet». Hebr.: beqahạl rav; gr.: en ekklesịai pollei; lat. (Vg[iuxta LXX]): in ecclẹsia mạgna.
^ El.: «Vær ikke døv.»
^ Se tillegget, 1C, pkt. 10.
^ LXX tilføyer: «Jehova».
^ Se tillegget, 1C, pkt. 10.
^ «vår sjel». El.: «det vår sjel ønsket».
^ Se tillegget, 1C, pkt. 10.
