Salme 41:1–13

Til dirigenten. En sang med musikkledsagelse, av David. 41  Lykkelig er den som handler hensynsfullt mot den ringe;+på ulykkens dag skal Jehova redde ham.+   Jehova selv skal vokte ham og bevare ham i live.+Han skal prises lykkelig på jorden,+og du kan slett ikke overgi ham til hans fienders sjel.*+   Jehova selv skal støtte ham på sykesengen;+hele hans leie skal du visselig forvandle under hans sykdom.+   Jeg — jeg sa: «Jehova, vis meg din gunst.+Helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.»+   Mine fiender sier det som er ondt, om meg:+«Når skal han dø og hans navn gå til grunne?»   Og hvis noen virkelig kommer for å se til meg, er det usannhet hans hjerte vil tale;+han kommer til å samle for seg selv noe skadelig;han kommer til å gå ut; utenfor vil han tale om det.+   Forent mot meg hvisker de til hverandre, alle de som hater meg;+de fortsetter å tenke ut mot meg noe som er ondt for meg:+   «Noe usselt* er utøst over ham;+nå som han har lagt seg, skal han ikke reise seg igjen.»+   Også den mannen som levde i fred med meg, som jeg hadde tillit til,+som spiste mitt brød,+ har gjort sin hæl stor mot meg.*+ 10  Men du, Jehova, vis meg din gunst og reis meg opp,+så jeg kan gjengjelde dem.+ 11  Av dette vet jeg virkelig at du har funnet behag i meg,ettersom min fiende ikke roper i triumf over meg.+ 12  Og meg har du holdt oppe på grunn av min ulastelighet,+og du skal sette meg for ditt ansikt til uavgrenset tid.+ 13  Velsignet være Jehova, Israels Gud,+fra uavgrenset tid endog til uavgrenset tid.+Amen og amen.*+

Fotnoter

«til . . . sjel», dvs. begjær. Hebr.: benẹfesj; lat. (Vg[iuxta LXX]): in ạnimam; LXX: «i . . . hender». Se fotn. til 35:25.
Bokst.: «En belial-ting»; «belial» betyr «udugelighet; verdiløshet».
El.: «har løftet sin hæl mot meg». Bokst.: «har gjort hælen stor mot meg», MLXXVg(iuxta LXX).
Dette verset er en doksologi, dvs. en lovprisning av Jehova Gud; det finnes tilsvarende doksologier i slutten av de andre fire bøkene som Salmene består av, nemlig i Sl 72, 89, 106 og 150.