Salme 46:1–11

Til dirigenten. Av Kọrahs sønner.+ På «De unge pikene».* En sang. 46  Gud* er for oss en tilflukt og styrke,+en hjelp som i trengsler er lett å finne.+  Derfor skal vi ikke frykte, om jorden forandres,+og om fjellene vakler i* det store havs hjerte,+  om dets vannmasser bruser, skummer over,+om fjellene rister når det er i opprør.+ Sẹla.  Det er en elv — dens strømmer gleder Guds by,+Den Høyestes hellige, storslagne bolig.*+  Gud er midt i byen;*+ den skal ikke bli brakt til å vakle.+Gud skal hjelpe den ved morgenens frembrudd.+  Nasjonene ble støyende,+ rikene vaklet;han lot sin røst lyde;* jorden begynte å smelte.+  Hærstyrkenes Jehova* er med oss;+Jakobs Gud* er en sikker høyde for oss.+ Sẹla.  KOM, se Jehovas* gjerninger,+hvordan han har latt forferdende begivenheter inntreffe på jorden.+  Han får kriger til å opphøre til jordens ytterste ende.*+Buen bryter han av, og spydet hogger han i stykker;+vognene* brenner han opp i ilden.+ 10  «Gi dere, og kjenn at jeg er Gud.+Jeg vil opphøyes blant nasjonene,+jeg vil opphøyes på jorden.»+ 11  Hærstyrkenes Jehova* er med oss;+Jakobs Gud er en sikker høyde for oss.+ Sẹla.

Fotnoter

«De unge pikene». Hebr.: ‛Alamọth. Se fotn. til 1Kr 15:20.
«Gud». Hebr.: ’Elohịm.
El.: «ned i».
«storslagne bolig». Bokst.: «boliger (tabernakler)», majestetsflt. Jf. fotn. til 42:5, «storslagne frelse».
Bokst.: «i henne»; refererer til byen.
«lot . . . lyde». Bokst.: «gav . . .».
Se tillegget, 1C, pkt. 10.
«Gud». Hebr.: ’Elohẹ.
Se tillegget, 1C, pkt. 10.
«vognene», MSy; LXXVg​(iuxta LXX): «de store skjoldene».
Se fotnoter til Jer 25:31, 33.
Se tillegget, 1C, pkt. 10.