Salme 49:1–20

Til dirigenten. Av Kọrahs sønner.+ En sang med musikkledsagelse. 49  Hør dette, alle dere folk.Lytt, alle dere innbyggere i denne tingenes ordning,*+  dere sønner av mennesker* og dere sønner av menn,*du rike og du fattige, alle sammen.+  Min munn skal tale visdomsord,+og det mitt hjerte mediterer over, skal være forstandige tanker.+  Til et ordspråk skal jeg bøye mitt øre;+på harpe skal jeg åpne for min gåte.+  Hvorfor skulle jeg være redd i de onde dager,+når misgjerningen til dem som fortrenger meg,* omgir meg?+  De som setter sin lit til sine midler til underhold,+og som fortsetter å rose seg av sin store rikdom+  ikke én av dem* kan på noen måte løskjøpe en bror+eller gi Gud en løsepenge for ham*  (og løskjøpelsesprisen for deres* sjel er så høy+at den har opphørt til uavgrenset tid),*  så han skulle fortsette å leve for evig og ikke se gravens dyp.+ 10  For han ser at selv de vise dør,+tåpen og den ufornuftige går til grunne sammen,+og sine midler til underhold må de overlate til andre.+ 11  Deres innerste ønske* er at deres hus skal stå til uavgrenset tid,+deres boliger fra generasjon til generasjon.+De har oppkalt sine jordeiendommer etter sine navn.+ 12  Og dog kan et menneske av jord,* om enn holdt i ære, ikke bli boende.+Han kan i sannhet sammenlignes med dyrene som er blitt tilintetgjort.*+ 13  Slik er veien for de uforstandige+og for deres etterfølgere som finner behag i det som kommer fra deres munn.* Sẹla. 14  Som sauer er de bestemt* for Sjẹol;+ja, døden skal være hyrde for dem,*+og de rettskafne skal rå over dem om morgenen,+og deres skikkelser* skal tæres bort;+for hver og én* blir det Sjẹol og ikke en opphøyd bolig.+ 15  Men Gud selv skal løskjøpe min sjel fra Sjẹols hånd,+for han skal ta imot meg. Sẹla. 16  Vær ikke redd fordi en mann vinner rikdom,+fordi herligheten i hans hus øker,+ 17  for ved sin død kan han ikke ta noe som helst med seg;+hans herlighet skal ikke fare ned sammen med ham.+ 18  For i hele sitt liv fortsatte han å velsigne sin sjel+(og folk skal prise deg fordi du gjør godt mot deg selv);+ 19  til slutt kommer hans sjel* bare så langt som hans forfedres generasjon.+Aldri mer skal de se lyset.+ 20  Et menneske av jord som ikke har forstand,* om enn holdt i ære,+kan i sannhet sammenlignes med dyrene som er blitt tilintetgjort.+

Fotnoter

«tingenes ordning». Hebr.: chạledh, et ord som også kan bety «levetid».
«mennesker». Hebr.: ’adhạm.
«menn». Hebr.: ’isj.
«dem som fortrenger (vil fortrenge) meg», ved en endring av vokaliseringen; M: «mine hæler».
«én av dem». Hebr.: ’isj.
El.: «en løsepenge for seg selv». Bokst.: «hans dekke». Hebr.: kofrọ.
«deres», MSy; LXXVg(iuxta LXX): «hans».
El.: «at den til uavgrenset tid ikke kan betales».
«Deres innerste ønske», M; LXXSyVg(iuxta LXX): «Deres graver [er deres hus . . . ]».
«Og dog . . . et menneske av jord». Hebr.: we’adhạm.
El.: «brakt til taushet».
«det som kommer fra deres munn». Bokst.: «deres munn».
«deres klippe», Mmargen.
El.: «for ham», dvs. for hver og én i den omtalte gruppen.
El.: «skal føre dem på beite; skal gjete dem».
Bokst.: «har de (man) bestemt [dem]». Ved en rettelse av verbet: «skal de stige ned».
Bokst.: «den», hunkj. på hebr.; refererer til sjelen.
«som ikke har forstand», M; ved en endring av det hebr. verbet i overensstemmelse med v. 12a: «blir ikke boende». Det ville gi følgende ordlyd: «Et menneske av jord, om enn holdt i ære, blir ikke boende; det kan . . .».