Salme 52:1–9
Til dirigenten. Mạskil.* Av David, da edomitten Dọeg kom og begynte å underrette Saul og si til ham at David var kommet til Akimẹleks hus.+
52 Hvorfor roser du deg av det som er ondt, du veldige?+Guds* kjærlige godhet* varer hele dagen.+
2 Ulykker tenker din tunge ut, kvesset som en rakekniv;+den øver svik.*+
3 Du har elsket det som er ondt, mer enn det som er godt,+falskhet mer enn det å tale rettferdighet.+ Sẹla.
4 Du har elsket alle fortærende ord,+du svikefulle tunge.*+
5 Gud selv skal da også bryte deg ned for evig;+han skal slå deg ned og rive deg bort fra ditt telt,+og han skal visselig rykke deg opp med rot av de levendes land.+ Sẹla.
6 Og de rettferdige skal se det og frykte,+og de skal le av ham.+
7 Her er den sunne og sterke mann som ikke gjør Gud til sin festning,+men som setter sin lit til sin store rikdom,+som søker ly i de ulykker han forårsaker.+
8 Men jeg skal være som et frodig oliventre+ i Guds hus;jeg setter virkelig min lit til Guds kjærlige godhet til uavgrenset tid, ja for evig.+
9 Jeg vil prise deg til uavgrenset tid, for du har grepet inn,+og jeg skal håpe på ditt navn — for det er godt — innfor dine lojale.+
Fotnoter
^ «Guds». Hebr.: ’El.
^ El.: «lojale kjærlighet».
^ El.: «Fordervelige ting tenker du ut, idet din tunge er kvesset som en rakekniv, du som øver svik.»
^ Bokst.: «[du] svikets tunge».
