Salme 58:1–11

Til dirigenten. «Ødelegg ikke.» Av David. Mịktam.* 58  Kan dere i DERES taushet virkelig tale om rettferdighet?+Kan dere dømme i rettskaffenhet, dere menneskesønner?*+  Med hjertet øver dere jo i stedet direkte urettferdighet på jorden+og bereder veien for DERES henders vold!+  De onde har vært på avveier helt fra mors skjød;+de har vært på villspor fra mors liv av;de taler løgn.+  Deres gift er lik slangens gift,+de er døve som kobraen som stopper sitt øre til,+  som ikke vil lytte til besvergeres røst,+skjønt en som er vis,* binder med trylleformularer.*+  Gud, slå ut tennene i deres munn.+Knus kjevebenene på ungløver med manke, Jehova.  Måtte de oppløses som i vann som renner bort;+måtte han spenne buen til sine piler, mens de synker sammen.+  Lik en snegl som smelter bort, går han;*lik en kvinnes aborterte foster skal de visselig ikke se solen.+  Før DERES gryter kjenner den antente tornebusken,+den levende grønne så vel som den brennende, skal han føre dem* bort som en stormvind.+ 10  Den rettferdige skal fryde seg, for han har sett hevnen.+Sine skritt* skal han bade i den ondes blod.+ 11  Og mennesker skal si:+ «Sannelig, det finnes frukt for den rettferdige.+Sannelig, det finnes en Gud som dømmer* på jorden.»+

Fotnoter

Se fotn. til 16:0.
El.: «jordmenneskets [hebr.: ’adhạm] sønner».
El.: «kyndig».
Se tillegget, 7A, angående kobraers reaksjon på lyd.
El.: «som etterlater seg et slimete spor».
Dvs. tornebuskene.
El.: «føtter».
«som dømmer». Hebr.: sjofetịm, flt. for å svare til ’Elohịm, «Gud», som er majestetsflt.; i LXXSyVg(iuxta LXX) er partisippet oversatt som om det var ent. med suffiks: «som dømmer dem».