Salme 60:1–12
Til dirigenten, på «Påminnelsens lilje». Mịktam.* Av David. Til undervisning.+ Da han lå i strid med Ạram-Naharạjim og Ạram-Sọba, og da Jọab så vendte tilbake og slo Ẹdom i Saltdalen, ja tolv tusen.+
60 Gud, du har forkastet oss, du har gjennombrutt oss,+du er blitt forbitret. Måtte du reise oss opp igjen.+
2 Du har fått jorden til å riste, du har fått den til å revne.+Leg dens revner, for den har vaklet.+
3 Du har latt ditt folk se motgang.+Du har latt oss drikke vin som får oss til å rave.+
4 Du har gitt dem som frykter deg, et signal+til å flykte i sikksakk* på grunn av buen. Sẹla.
5 For at de som du elsker, skal bli reddet,+så frels med din høyre hånd og svar oss!*+
6 Gud selv har talt i sin hellighet:+«Jeg vil juble, jeg vil gi ut Sịkem som en andel,+og Sụkkots lavslette skal jeg måle opp.+
7 Gịlead tilhører meg, og Manạsse tilhører meg,+og Ẹfraim er min førers festning;Juda er min kommandostav.+
8 Mọab er mitt vaskefat.+Over Ẹdom skal jeg kaste min sandal.+Over Filistẹa skal jeg rope i triumf.»*+
9 Hvem skal føre meg til den beleirede by?+Hvem skal visselig lede meg helt til Ẹdom?+
10 Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss,+og som ikke drar ut som Gud med våre hærer?+
11 Å, gi oss hjelp mot trengsel,+for frelse ved et menneske av jord er uten verdi.+
12 Ved Gud skal vi få vital kraft,+og det er han som skal trå våre motstandere ned.+
Fotnoter
^ «til å løpe i sikksakk», ved én avledning av verbets rot; ved en annen avledning: «for at det skal bli reist», el.: «til å samle seg om».
^ «oss», M; MmargenTLXXSyVg og mange hebr. hss.: «meg».
^ Ifølge Sy; T: «Over filisterne jubler Israels menighet.»
