Salme 63:1–11

En sang med musikkledsagelse, av David, da han var i Juda-ødemarken.+ 63  Gud,* du er min Gud,* jeg søker deg stadig.+Min sjel tørster virkelig etter deg.+Av lengsel etter deg er mitt kjød blitt kraftløsti et tørt og utpint land, hvor det ikke er vann.+  Slik har jeg skuet deg på det hellige sted,+idet jeg så din styrke og din herlighet.+  Fordi din kjærlige godhet* er bedre enn livet,+skal mine lepper prise deg.+  Slik skal jeg velsigne deg gjennom hele mitt liv;+i ditt navn skal jeg løfte mine hender.+  Som med den beste del, ja med fete retter, mettes min sjel,+og med lepper som roper av glede, frambærer min munn lovprisning.+  Når jeg kommer deg i hu på mitt leie,+mediterer jeg over deg gjennom nattevaktene.+  For du har vist deg å være en hjelp for meg,+og i dine vingers skygge roper jeg av glede.+  Min sjel har fulgt tett etter deg;+om meg har din høyre hånd et fast grep.+  Men de som stadig søker min sjel for å ødelegge den,+de skal komme til jordens dypeste deler.*+ 10  De skal bli overgitt i sverdets vold;+revenes andel skal de bli.+ 11  Og kongen selv skal fryde seg i Gud.+Enhver som sverger ved ham, skal rose seg,+for munnen på dem som taler løgn, skal bli lukket.+

Fotnoter

«Gud». Hebr.: ’Elohịm.
«min Gud». Hebr.: ’Elị.
El.: «din lojale kjærlighet».
«til . . . dypeste deler». Syr.: bethachtojothah, «til hennes [dvs. jordens] dypeste deler».