Salme 90:1–17

En bønn av Moses, den sanne Guds mann.+ 90  Jehova,* du har vist deg å være en bolig for oss+i generasjon etter generasjon.+   Før fjellene ble født,+og før du liksom under fødselsveer begynte å frambringe jorden+ og det fruktbare land,*+ja, fra uavgrenset tid til uavgrenset tid* er du Gud.*+   Du lar det dødelige menneske* vende tilbake til støv,*+og du sier: «Vend tilbake, dere menneskesønner.»*+   For tusen år er i dine øyne bare som dagen i går, når den er forbi,+og som en vakt om natten.+   Du har feid dem bort;+ de blir bare en søvn;+om morgenen er de som grønt gress som forandrer seg.+   Om morgenen blomstrer det og må forandre seg;+om kvelden visner det og tørker visselig bort.+   For vi har fått vår ende i din vrede,+og ved din voldsomme harme er vi blitt forferdet.+   Du har satt våre misgjerninger like foran deg,+våre skjulte ting foran ditt lysende ansikt.*+   For alle våre dager er svunnet bort under din vrede;+vi har endt våre år som en hvisken.+ 10  Våre års dager, de er sytti år;+og hvis de på grunn av spesiell styrke er åtti år,+holder de likevel fast ved* vanskeligheter og skadelige ting;+for det farer visselig hurtig forbi, og vi flyr av sted.+ 11  Hvem kjenner din vredes styrke+og din heftige vrede, i samsvar med frykten for deg?+ 12  Vis oss hvordan vi skal telle våre dager på en slik måte+at vi kan få et vist hjerte.+ 13  Å, vend tilbake, Jehova!+ Hvor lenge skal det vare?+Og føl beklagelse med hensyn til dine tjenere.+ 14  Mett oss om morgenen med din kjærlige godhet,*+så vi kan rope av glede og fryde oss alle våre dager.+ 15  Gi oss fryd, så det svarer til de dager du har hjemsøkt oss,+de år vi har sett ulykke.+ 16  Måtte din virksomhet være synlig for dine tjenere+og din prakt over deres sønner.+ 17  Og måtte Jehova* vår Guds liflighet være over oss;+og befest du våre henders gjerning for oss!+Ja, befest du våre henders gjerning!+

Fotnoter

Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
El.: «og før jorden og det fruktbare land ble frambrakt liksom under fødselsveer», ved en endring av vokaliseringen.
El.: «fra evighet til evighet». Se fotn. til 1Mo 21:33.
El.: «Den Guddommelige». Hebr.: ’El; syr.: ’Alaha’; lat. (Vg[iuxta LXX]): Dẹus.
Bokst.: «knust stoff; det knuste», dvs. pulverisert jord.
Bokst.: «jordmenneskets [hebr.: ’adhạm] sønner».
«det dødelige menneske». Hebr.: ’enọsj.
Bokst.: «ditt ansikts lys».
El.: «er de likevel fylt med».
El.: «din lojale kjærlighet».
Se fotn. til v. 1.