Salme 95:1–11

95  Kom, la oss rope av glede til Jehova!+La oss rope i triumf til vår frelses Klippe.+   La oss tre fram for hans person* med takksigelse;+la oss med sang og spill rope i triumf til ham.+   For Jehova er en stor Gud*+og en stor Konge over alle andre guder*+   han som har jordens innerste dyp* i sin hånd+og fjellenes tinder i eie,+   han som har havet i eie, det han selv dannet,+og som formet det tørre land med sine hender.+   Kom inn, la oss tilbe og bøye oss ned;+la oss knele+ for Jehova, han som har dannet oss.+   For han er vår Gud, og vi er folket på hans beite og sauene som blir ledet av hans hånd.+I dag, hvis dere hører hans røst,+   så forherd ikke DERES hjerte som ved Merịba,*+som på dagen ved Mạssah* i ødemarken,+   da DERES forfedre satte meg på prøve;+de prøvde meg, de så også mitt verk.+ 10  I førti år følte jeg vemmelse for den generasjonen,*+og jeg begynte å si:«De er et folk som er egensindig i hjertet,+og de har ikke lært mine veier å kjenne.»+ 11  Om dem sverget jeg i min vrede:+«De skal ikke komme inn til mitt hvilested.»*+

Fotnoter

Bokst.: «ansikt». Jf. fotnoter til 2Mo 33:14, 15 og 2Sa 17:11, «i egen person».
«en stor Gud». Hebr.: ’El gadhọl.
«over alle andre guder». Hebr.: ‛al-kol-’elohịm.
El.: «uutforskede steder». Ved en rettelse av M i overensstemmelse med LXX: «fjerne steder».
El.: «trettingen», M; LXX: «forbitrelsen»; Vg(iuxta LXX): «provokasjonen».
Betyr «prøve; prøvelse»; LXXVg: «fristelsen».
«den generasjonen», LXXSyVg; MT: «en generasjon».
«min hvile», LXXVg.