Salme 96:1–13

96 * Syng for Jehova en ny sang.+Syng for Jehova, alle dere mennesker på jorden.*+   Syng for Jehova, velsign hans navn.+Kunngjør fra dag til dag det gode budskap om hans frelse.+   Forkynn blant nasjonene hans herlighet,+blant alle folkene hans underfulle gjerninger.+   For Jehova er stor+ og skal lovprises i rikt mål.Han er mer fryktinngytende enn alle andre guder.+   For alle de guder* folkene har, er verdiløse guder,*+men Jehova, han har dannet himlene.+   Verdighet og prakt er foran ham;+styrke og skjønnhet er i hans helligdom.+   Tilskriv* Jehova,* dere folkenes slekter,+tilskriv Jehova* herlighet og styrke.+   Tilskriv Jehova* hans navns herlighet;+ta med en gave og kom inn i hans forgårder.+   Bøy dere for Jehova* i hellig prydelse;*+vri dere i smerte på grunn av ham, alle dere mennesker på jorden.*+ 10  Si blant nasjonene: «Jehova* selv er blitt konge.+Og det fruktbare land* blir grunnfestet, så det ikke kan bli brakt til å vakle.+Han skal føre folkenes sak i rettskaffenhet.»+ 11  La himlene fryde seg, og la jorden glede seg.*+La havet tordne, og det som fyller det.+ 12  La den åpne mark juble, og alt som er på den.+La samtidig alle skogens trær bryte ut i gledesrop+ 13  for Jehova.* For han er kommet;+for han er kommet for å dømme jorden.+Han skal dømme det fruktbare land* med rettferdighet+og folkene med sin trofasthet.+

Fotnoter

«alle dere mennesker på jorden». Bokst.: «hele jorden», men verbet «syng» angir hankj. flt. Se fotnoter til 33:8, «alle på jorden», og 66:1, «alle dere mennesker på jorden».
LXX har overskriften: «Da huset ble bygd etter fangenskapet; en sang av David»; Vg har en lignende overskrift.
«verdiløse guder». Hebr.: ’elilịm; LXXVg(iuxta LXX): «demoner».
«guder». Hebr.: ’elohẹ; gr.: theoi; lat.: dịi.
El.: «Gi». Hebr.: havụ, flt.
Se tillegget, 1C, pkt. 8.
Se tillegget, 1C, pkt. 8.
Se tillegget, 1C, pkt. 8.
Se tillegget, 1C, pkt. 8.
«i hans hellige forgård», LXXSyVg(iuxta LXX).
Se fotn. til v. 1, «alle dere mennesker på jorden».
Se tillegget, 1C, pkt. 8.
«det fruktbare land». Hebr.: tevẹl; LXX: «den bebodde jord»; Vgc(lat.): ọrbem tẹrrae, «jordens krets (sirkel)».
Begynnelsesbokstavene i de fire første hebr. ordene i dette verset danner, når de leses fra høyre mot venstre, et akrostikon av tetragrammet, יהוה (JHWH), som er Guds unike, personlige navn. Transkribert lyder de fire ordene: Jismechụ Hasjsjamạjim Wethaghẹl Ha’ạrets. Masora, den hebr. samlingen av kritiske anmerkninger, gjør oppmerksom på dette akrostikonet av tetragrammet.
Se tillegget, 1C, pkt. 8.
Se fotn. til v. 10, «det fruktbare land».