Sefanja 2:1–15
2 Kom sammen, ja, la det finne sted en samling,+ du nasjon som ikke blekner av skam.*+
2 Før forskriften føder,*+ før dagen har fart forbi liksom agner, før Jehovas brennende vrede kommer over dere,+ før Jehovas vredes dag kommer over dere:+
3 Søk Jehova,+ alle dere saktmodige* på jorden,+ dere som har handlet i samsvar med hans rettslige avgjørelse.* Søk rettferdighet,+ søk saktmodighet!*+ Sannsynligvis*+ blir dere skjult* på Jehovas vredes dag.+
4 For Gạza skal bli en forlatt by,+ og Ạsjkalon skal bli en ødslig ødemark.+ Ạsjdod+ skal de drive ut midt på dagen,+ og Ẹkron skal bli rykket opp med rot.+
5 «Ve dem som bor i området ved havet, keretittenes* nasjon!+ Jehovas ord er imot dere. Kạnaan, du filisternes land, også deg vil jeg tilintetgjøre, så det ikke kommer til å være noen innbyggere der.+
6 Og området ved havet skal bli til beitemarker,+ med brønner for hyrder og steinkveer for sauer.
7 Og det skal bli et område for dem som er igjen av Judas hus.+ På dem skal de beite. I husene i Ạsjkalon skal de ligge utstrakt om kvelden. For Jehova deres Gud* skal vende sin oppmerksomhet mot dem+ og visselig føre de fangne av dem tilbake.»+
8 «Jeg har hørt Mọabs hån+ og Ạmmons sønners spottende ord,+ som de har hånt mitt folk med, og som de stadig har brisket seg med mot deres landområde.
9 Derfor, så sant jeg lever,»+ lyder hærstyrkenes Jehovas, Israels Guds, utsagn, «skal Mọab bli akkurat som Sodọma,+ og Ạmmons sønner+ som Gomọrra, et sted som er tatt i eie av nesler, og en saltgrop og en ødslig ødemark, endog til uavgrenset tid.+ De som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem, og resten av min nasjon skal ta dem i eie.+
10 Dette skal de få for sin stolthet,+ fordi de hånte og stadig brisket seg mot hærstyrkenes Jehovas* folk.+
11 Jehova skal handle på en fryktinngytende måte mot dem;*+ for han skal visselig utmagre alle jordens guder,*+ og folk skal bøye seg for ham,+ enhver fra sitt sted, alle nasjonenes øyer.*+
12 Dere etiopiere,*+ også dere skal bli drept ved mitt sverd.*+
13 Og han skal rekke sin hånd ut mot nord, og han skal tilintetgjøre Assyria.+ Og han skal gjøre Nịnive til en ødslig ødemark,+ til et vannløst område som ødemarken.
14 Og i hennes midte skal flokker i sannhet ligge utstrakt, alle en nasjons* ville dyr.+ Både pelikan og hulepinnsvin+ skal overnatte midt iblant hennes søylehoder.+ En røst skal til stadighet synge i vinduet. Det vil være ødeleggelse på terskelen, for han skal visselig blottlegge veggkledningen.+
15 Dette er den jublende by som satt trygt,+ som sa i sitt hjerte: ’Det er jeg, og det er ingen annen.’+ Å, hvor hun er blitt til forferdelse, til et sted hvor de ville dyrene kan ligge utstrakt! Enhver som går forbi henne, skal plystre; han skal vifte med hånden.»+
Fotnoter
^ El.: «som ikke lengter sterkt».
^ El.: «Før forordningen (beslutningen) blir satt ut i livet».
^ «blir dere skjult (beskyttet)». Hebr.: tissatherụ; ikke verbet tsafạn, som navnet Sefanja kommer av. Jf. fotn. til bokens navn.
^ El.: «Kanskje». Hebr.: ’ulai.
^ El.: «ydmykhet».
^ El.: «hans dommer».
^ El.: «ydmyke».
^ «kreternes», LXX.
^ «deres Gud». Hebr.: ’Elohehẹm.
^ Se tillegget, 1C, pkt. 2.
^ El.: «kystland».
^ «jordens guder», M(hebr.: ’elohẹ ha’ạrets)Vg; LXX: «jordens nasjoners guder».
^ Ifølge MVg; LXXSy: «Jehova skal vise seg (komme til syne) over dem».
^ «etiopiere», LXXVg; hebr.: kusjịm; TSy: «kusjitter».
^ «mitt sverd», MTLXXVg.
^ «en nasjons». Hebr.: ghoj; LXX: «jordens»; SyVg: «nasjonenes (folkenes)».
