Åpenbaringen 10:1–11

  • En sterk engel med en liten bokrull (1–7)

    • «Det skal ikke drøye lenger» (6)

    • Den hellige hemmelighet skal bli til virkelighet (7)

  • Johannes spiser den lille bokrullen (8–11)

10  Og jeg så en annen sterk engel stige ned fra himmelen. Han var kledd* i en sky, og det var en regnbue over hodet hans. Ansiktet var som solen,+ og bena* var som ildsøyler.  I hånden hadde han en liten bokrull som var rullet ut. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden  og ropte med høy røst, som når en løve brøler.+ Da han ropte, lød røstene av de sju tordener.+  Da de sju tordener talte, skulle jeg til å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen+ si: «Forsegl det som de sju tordener har sagt, og skriv det ikke ned.»  Engelen som jeg så, han som sto på havet og på jorden, løftet høyre hånd mot himmelen  og sverget ved ham som lever for evig og alltid,+ han som har skapt himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det:+ «Det skal ikke drøye lenger.  Men i de dagene da den sjuende engelen+ skal til å blåse i sin trompet,+ skal den hellige hemmelighet+ som Gud forkynte som et godt budskap for sine slaver profetene,+ ha blitt til virkelighet.»*  Og jeg hørte at røsten fra himmelen+ talte til meg igjen og sa: «Gå og ta den åpnede bokrullen som er i hånden til den engelen som står på havet og på jorden.»+  Da gikk jeg bort til engelen og ba ham om å gi meg den lille bokrullen. Han sa til meg: «Ta den og spis den.+ Den vil kjennes bitter i magen, men i munnen vil den være søt som honning.» 10  Så tok jeg den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den.+ I munnen var den søt som honning,+ men da jeg hadde spist den, kjentes den bitter i magen. 11  Og det ble sagt til meg: «Du skal igjen profetere om folk og nasjoner og språkgrupper og mange konger.»

Fotnoter

El.: «svøpt».
Bokst.: «føttene».
El.: «være fullbyrdet».