1. Krønikebok 11:1–47
11 Med tiden samlet alle israelittene seg hos David i Hebron+ og sa: «Vi er ditt eget kjøtt og blod.*+
2 Tidligere, mens Saul var konge, var det du som ledet Israels felttog.*+ Og Jehova din Gud sa til deg: ‘Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal bli leder for mitt folk Israel.’»+
3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron framfor Jehova. Deretter salvet de David til konge over Israel,+ i samsvar med Jehovas ord gjennom Samuel.+
4 Senere dro David og hele Israel til Jerusalem, det vil si Jebus,+ der jebusittene+ bodde.
5 Innbyggerne i Jebus sa hånlig til David: «Du kommer aldri inn hit!»+ Likevel inntok David Sion-borgen,+ som nå er Davidsbyen.+
6 David sa: «Den første som angriper jebusittene, skal bli høvding* og fyrste.» Og Joab,+ Serụjas sønn, gikk først opp, og han ble høvding.
7 David bosatte seg så i borgen. Derfor ble den kalt Davidsbyen.
8 Han begynte å bygge opp byen hele veien rundt, fra Vollen* og til områdene omkring, og Joab satte i stand resten av byen.
9 Slik fikk David større og større makt,+ og hærstyrkenes Jehova var med ham.
10 Dette er førerne for Davids sterke krigere. De og hele Israel ville at David skulle få kongemakten, og de hjalp alle til med å gjøre ham til konge, i samsvar med Jehovas ord om Israel.+
11 Dette er listen over Davids sterke krigere: Jạsjobam,+ sønn av en hakmonitt, den fremste av de tre.+ Ved en anledning drepte han 300 menn med spydet sitt.+
12 Nest etter ham var Eleạsar,+ sønn av ahohitten Dodo.+ Han var en av de tre sterke krigerne.
13 Han var sammen med David ved Pas-Dammim+ da filisterne hadde samlet seg der til krig. Det var en åker full av bygg der, og hæren hadde flyktet på grunn av filisterne.
14 Men han stilte seg midt i åkeren og forsvarte den og drepte filisterne. Slik sørget Jehova for en stor seier.*+
15 Tre av de tretti førerne dro ned til klippen, til David i hulen ved Adụllam,+ mens en hær av filistere lå i leir i Rẹfa’im-dalen.*+
16 David holdt til på skjulestedet i fjellområdet, og filisterne hadde en garnison i Betlehem.
17 David ble grepet av lengsel og sa: «Om jeg bare kunne få drikke litt vann fra cisternen ved porten i Betlehem!»+
18 Da tok de tre seg inn i filisternes leir. De dro opp vann fra cisternen ved porten i Betlehem og kom med det til David. Men David ville ikke drikke det – han helte det ut for Jehova.
19 Han sa: «Av respekt for min Gud er det utenkelig for meg å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som risikerte livet?+ For det var med fare for sitt liv at de hentet vannet.» Han ville derfor ikke drikke det. Dette var det de tre sterke krigerne hans gjorde.
20 Ạbisjai,+ Joabs bror,+ var fører for tre andre. Ved en anledning drepte han 300 menn med spydet sitt, og han hadde samme rykte som de tre første.+
21 Av de tre var han mer fremtredende enn de to andre, og han var føreren deres. Likevel nådde han ikke samme rang som de tre første.
22 Benạja,+ Jehojạdas sønn, var en modig mann* som utførte mange bragder i Kạbseel.+ Han slo i hjel de to sønnene til Ạriel fra Moab, og en snøværsdag gikk han ned i en cisterne og drepte en løve.+
23 Han slo også i hjel en uvanlig stor egyptisk mann som var fem alen* høy.+ Egypteren hadde et spyd så tykt som en vevbom i hånden,+ men Benạja gikk mot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.+
24 Dette gjorde Benạja, Jehojạdas sønn, og han hadde samme rykte som de tre sterke krigerne.
25 Selv om han var mer fremtredende enn de tretti, nådde han ikke samme rang som de tre.+ David satte ham likevel over livvaktene sine.
26 De sterke krigerne i de militære styrkene var: Ạsael,+ Joabs bror, Ẹlhanan, sønn av Dodo fra Betlehem,+
27 haroritten Sjammot, pelonitten Heles,
28 Ira,+ sønn av tekoitten Ikkesj, anatotitten Abiẹser,+
29 husjatitten Sịbbekai,+ ahohitten Ilai,
30 netofatitten Mạharai,+ Heled,+ sønn av netofatitten Baạnah,
31 Itai, sønn av Ribai fra benjaminittenes Gịbea,+ piratonitten Benạja,
32 Hurai fra Gaasj-elvedalene,*+ arbatitten Ạbiel,
33 baharumitten Ạsmavet, sjaalbonitten Eljạhba,
34 gisonitten Hasjems sønner, Jonatan, sønn av hararitten Sjage,
35 Ạkiam, sønn av hararitten Sakar, Ẹlifal, sønn av Ur,
36 mekeratitten Hefer, pelonitten Akịja,
37 karmelitten Hesro, Naạrai, sønn av Esbai,
38 Joel, Natans bror, Mibhar, sønn av Hagri,
39 ammonitten Selek, berotitten Nạharai, våpenbæreren til Joab, Serụjas sønn,
40 jitritten Ira, jitritten Gareb,
41 hetitten Ụria,+ Sabad, sønn av Aklai,
42 Adịna, sønn av rubenitten Sjisa, et av rubenittenes overhoder, og 30 menn med ham,
43 Hanan, sønn av Maạka, mitnitten Jọsjafat,
44 asjteratitten Ussịja, Sjama og Jẹ’iel, aroeritten Hotams sønner,
45 Jedịael, sønn av Sjimri, og hans bror tisitten Joha,
46 mahavitten Ẹliel, Jẹribai og Josjạvja, sønner av Ẹlnaam, og moabitten Jitma,
47 Ẹliel, Obed og mesobaitten Jaạsiel.
Fotnoter
^ Bokst.: «ditt ben og ditt kjøtt».
^ Bokst.: «var du den som førte ut og den som førte inn Israel».
^ Bokst.: «hode».
^ El.: «Millo». Et hebraisk ord som betyr «fyllingen».
^ El.: «frelse».
^ El.: «på Refa’im-lavsletten».
^ Bokst.: «sønn av en tapper mann».
^ Han var ca. 2,23 m høy. Se Tillegg B14.
^ El.: «-wadiene». Se Ordforklaringer: «Elvedal; wadi».
