1. Kongebok 1:1–53
1 Kong David var nå gammel+ og langt oppe i årene,* og selv om de la tepper over ham, ble han ikke varm.
2 Derfor sa tjenerne hans til ham: «La oss finne en ung kvinne til vår herre kongen, en jomfru som kan varte opp kongen og pleie ham. Hun skal ligge i armene dine, herre konge, så du kan bli varm.»
3 De lette etter en vakker ung kvinne i hele Israels område, og de fant Ạbisjag+ fra Sjunem+ og førte henne inn til kongen.
4 Hun var svært vakker. Hun pleiet kongen og vartet ham opp, men kongen lå ikke med henne.
5 På samme tid opphøyde Adọnja,+ Haggits sønn, seg selv og sa: «Jeg skal bli konge!» Han skaffet seg en vogn med ryttere og 50 mann som skulle løpe foran ham.+
6 Faren hadde aldri snakket ham til rette* ved å si: «Hvorfor har du gjort dette?» Adọnja var også meget flott å se på, og han var født nest etter Ạbsalom.
7 Han rådførte seg med Joab, Serụjas sønn, og med presten Abjạtar,+ og de tilbød Adọnja hjelp og støtte.+
8 Men presten Sadok+ og Benạja,+ Jehojạdas sønn, og profeten Natan+ og Sjịme’i+ og Re’i og Davids sterke krigere+ støttet ikke Adọnja.
9 Etter en tid holdt Adọnja en ofring+ av sauer, kveg og gjøkalver ved Sọhelet-steinen, som ligger i nærheten av En-Rogel. Han inviterte alle brødrene sine, kongens sønner, og alle menn i Juda som var i kongens tjeneste.
10 Men han inviterte ikke profeten Natan eller Benạja og de sterke krigerne og heller ikke sin bror Salomo.
11 Natan+ sa da til Batsẹba,+ Salomos mor:+ «Har du ikke hørt at Adọnja,+ Haggits sønn, er blitt konge, uten at vår herre David vet om det?
12 Kom nå, la meg få gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.+
13 Gå inn til kong David og si til ham: ‘Var det ikke du, min herre konge, som sverget overfor din tjenestekvinne og sa: «Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og det er han som skal sitte på min trone»?+ Hvorfor er da Adọnja blitt konge?’
14 Mens du fortsatt er der og snakker med kongen, skal jeg komme inn og bekrefte det du sier.»
15 Da gikk Batsẹba inn til kongen i hans private rom. Kongen var veldig gammel, og Ạbisjag+ fra Sjunem vartet ham opp.
16 Så falt Batsẹba på kne og bøyde seg for kongen. Kongen sa: «Hva vil du be om?»
17 Hun svarte: «Min herre, du sverget selv ved Jehova din Gud overfor din tjenestekvinne: ‘Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og det er han som skal sitte på min trone.’+
18 Men nå er Adọnja blitt konge, uten at du, min herre konge, vet om det.+
19 Han har ofret okser, gjøkalver og sauer i store mengder og invitert alle kongens sønner og presten Abjạtar og hærføreren Joab.+ Men han har ikke invitert din tjener Salomo.+
20 Og nå, min herre konge, har hele Israel vendt sine øyne mot deg, for at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21 Ellers kommer jeg og min sønn Salomo til å bli regnet som forrædere så snart min herre kongen legger seg til hvile hos sine forfedre.»
22 Mens hun ennå snakket med kongen, kom profeten Natan inn.+
23 Straks ble det sagt til kongen: «Her er profeten Natan!» Han kom inn og trådte fram for kongen og bøyde seg ned for ham med ansiktet mot jorden.
24 Natan sa: «Min herre konge, har du sagt at Adọnja skal bli konge etter deg, og at det er han som skal sitte på din trone?+
25 I dag har han nemlig gått ned for å ofre okser,+ gjøkalver og sauer i store mengder, og han har invitert alle kongens sønner og hærførerne og presten Abjạtar.+ Nå spiser og drikker de sammen med ham og sier: ‘Lenge leve kong Adọnja!’
26 Men han har ikke invitert meg, din tjener, eller presten Sadok eller Benạja,+ Jehojạdas sønn, eller din tjener Salomo.
27 Har du gitt befaling om dette, min herre konge, uten at du har fortalt din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
28 Kong David sa: «Kall Batsẹba hit til meg.» Da kom hun inn og stilte seg framfor kongen.
29 Kongen sverget og sa: «Så sant Jehova lever, han som reddet meg* ut av alle vanskeligheter:+
30 Det jeg sverget overfor deg ved Jehova, Israels Gud, da jeg sa: ‘Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og det er han som skal sitte på min trone i mitt sted’, det setter jeg i verk i dag.»
31 Da falt Batsẹba på kne og bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Måtte min herre, kong David, leve for evig!»
32 Straks sa kong David: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benạja,+ Jehojạdas sønn,+ hit til meg.» Da kom de inn og trådte fram for kongen.
33 Kongen sa til dem: «Ta med dere kongens tjenere, og la min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr,*+ og før ham ned til Gihon.+
34 Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham+ til konge over Israel. Blås deretter i horn og si: ‘Lenge leve kong Salomo!’+
35 Så skal dere følge ham tilbake, og han skal komme hit og sette seg på min trone. Han skal være konge i mitt sted, og jeg skal utnevne ham til leder for Israel og for Juda.»
36 Straks sa Benạja, Jehojạdas sønn, til kongen: «Amen! Måtte Jehova, min herre kongens Gud, stadfeste dette.
37 Måtte Jehova være med Salomo,+ slik han har vært med min herre kongen, og måtte Han gjøre hans trone større enn tronen til min herre, kong David.»+
38 Presten Sadok, profeten Natan og Benạja,+ Jehojạdas sønn, og keretittene og peletittene+ gikk så ned og lot Salomo ri på kong Davids muldyr,+ og de førte ham til Gihon.+
39 Presten Sadok tok nå hornet med olje+ ut av teltet+ og salvet Salomo.+ De blåste i horn, og hele folkemengden ropte: «Lenge leve kong Salomo!»
40 Deretter fulgte alle med ham opp. De spilte på fløyte og jublet av glede, så jorden ristet* på grunn av all lyden.+
41 Dette hørte Adọnja og alle gjestene hans da de var ferdige med å spise.+ Straks Joab hørte lyden av horn, sa han: «Hvorfor er det så mye bråk og oppstyr i byen?»
42 Mens han ennå snakket, kom Jonatan,+ presten Abjạtars sønn. Adọnja sa: «Kom inn, for du er en god* mann og kommer sikkert med gode nyheter.»
43 Men Jonatan svarte Adọnja: «Tvert imot! Vår herre, kong David, har gjort Salomo til konge.
44 Kongen sendte med ham presten Sadok, profeten Natan og Benạja, Jehojạdas sønn, og keretittene og peletittene, og de lot ham ri på muldyret til kongen.+
45 Presten Sadok og profeten Natan salvet ham så til konge i Gihon. Etter det dro alle glade opp derfra, og det er stort oppstyr i byen. Det var det dere hørte lyden av.
46 Salomo har dessuten satt seg på kongetronen.
47 Og i tillegg har kongens tjenere kommet inn for å gratulere vår herre, kong David, og sagt: ‘Måtte din Gud gjøre Salomos navn enda herligere enn ditt navn, og måtte Han gjøre hans trone større enn din trone!’ Da bøyde kongen seg for Gud i sengen.
48 Kongen sa dessuten: ‘Måtte Jehova, Israels Gud, bli lovprist, han som i dag har utnevnt en til å sitte på min trone og latt meg se det med egne øyne!’»
49 Da ble alle gjestene hos Adọnja redde, og hver og en brøt opp og gikk sin vei.
50 Adọnja ble også redd på grunn av Salomo, så han reiste seg og gikk og grep tak i hornene på alteret.+
51 Det ble meldt Salomo: «Adọnja er blitt redd for kong Salomo, og han har grepet tak i hornene på alteret og sagt: ‘Kong Salomo må først sverge på at han ikke skal drepe sin tjener med sverdet.’»
52 Til dette sa Salomo: «Hvis han oppfører seg som en hederlig mann, skal ikke et eneste hårstrå fra ham falle på bakken. Men hvis han gjør noe ondt,+ skal han dø.»
53 Så sendte kong Salomo noen for å hente ham ned fra alteret. Da han kom inn, bøyde han seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: «Gå hjem til ditt eget hus.»
Fotnoter
^ Bokst.: «dagene».
^ El.: «såret følelsene hans; konfrontert ham».
^ El.: «løskjøpte min sjel».
^ El.: «min egen muldyrhoppe».
^ Bokst.: «revnet».
^ El.: «hederlig».
