1. Kongebok 11:1–43
11 Men kong Salomo elsket mange utenlandske kvinner+ i tillegg til faraos datter:+ moabittiske,+ ammonittiske,+ edomittiske, sidonske+ og hetittiske+ kvinner.
2 De kom fra de nasjonene som Jehova hadde sagt dette om til israelittene: «Dere skal ikke blande dere med dem,* for de kommer til å vende hjertet deres til sine guder.»+ Men Salomo holdt seg til dem og elsket dem.
3 Han hadde 700 koner med fyrstelig rang og 300 medhustruer. Og konene bøyde gradvis hjertet hans.*
4 Da Salomo ble gammel,+ fikk konene vendt hjertet hans til andre guder.+ Han holdt seg ikke til sin Gud Jehova av hele sitt hjerte, slik hans far David hadde gjort.
5 Og Salomo fulgte Ạsjtoret,+ sidonernes gudinne, og Milkom,+ ammonittenes avskyelige gud.
6 Salomo gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og fulgte ikke Jehova helt og fullt, slik hans far David hadde gjort.+
7 Det var på den tiden Salomo bygde en offerhaug+ for Kemosj, Moabs avskyelige gud, på fjellet rett overfor Jerusalem, og for Molek,+ ammonittenes avskyelige gud.+
8 Dette gjorde han for alle de utenlandske konene sine, som frambrakte offerrøyk og ofret til gudene sine.
9 Jehova ble vred på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Jehova, Israels Gud,+ som hadde vist seg for ham to ganger.+
10 Han hadde advart ham mot nettopp dette og sagt at han ikke skulle følge andre guder.+ Men han adlød ikke Jehovas befaling.
11 Jehova sa derfor til Salomo: «Fordi du har gjort dette og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter, som jeg har pålagt deg, skal jeg rive kongeriket fra deg og gi det til en av tjenerne dine.+
12 Men for din far Davids skyld skal jeg ikke gjøre det i din levetid. Jeg skal rive det ut av din sønns hånd.+
13 Likevel skal jeg ikke rive bort hele kongeriket.+ Én stamme skal jeg gi til din sønn+ for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.»+
14 Jehova lot det nå stå fram en motstander mot Salomo,+ edomitten Hadad, som tilhørte kongeslekten i Edom.+
15 Den gangen David beseiret Edom,+ dro hærføreren Joab opp for å gravlegge de drepte, og han prøvde å slå i hjel alle menn* i Edom.
16 (Joab og hele Israels hær ble nemlig der i seks måneder, til han hadde utslettet* alle menn i Edom.)
17 Men Hadad flyktet sammen med noen av sin fars edomittiske tjenere, og de dro til Egypt. Hadad var da en liten gutt.
18 De reiste fra Midjan og kom til Paran. De tok med seg noen menn fra Paran+ og kom til Egypt, til farao, kongen i Egypt, som ga ham et hus, sørget for mat til ham og lot ham få jord.
19 Farao likte Hadad så godt at han lot ham få gifte seg med hans egen svigerinne, søsteren til dronning* Tahpẹnes.
20 Med tiden fødte Tahpẹnes’ søster ham en sønn, Gẹnubat, og Tahpẹnes oppdro* ham i faraos hus. Gẹnubat ble i faraos hus og vokste opp sammen med sønnene til farao.
21 Mens Hadad var i Egypt, hørte han at David hadde lagt seg til hvile hos sine forfedre,+ og at hærføreren Joab var død.+ Hadad sa derfor til farao: «La meg få dra hjem til mitt eget land.»
22 Men farao sa til ham: «Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?» Han svarte: «Ingenting, men vær så snill å la meg få dra.»
23 Gud lot det stå fram enda en motstander mot Salomo,+ nemlig Reson, Eljạdas sønn, som hadde flyktet fra sin herre Hadadẹser,+ kongen i Soba.
24 Den gangen David beseiret mennene fra Soba,* samlet Reson noen menn omkring seg og ble leder for en røverflokk.+ Så dro de til Damaskus+ og slo seg ned der og begynte å regjere i Damaskus.
25 Han var en motstander av Israel så lenge Salomo levde. Både han og Hadad skapte vanskeligheter for Israel. Reson regjerte over Syria og avskydde Israel.
26 Jerọboam,+ sønn av Nebat, en efraimitt fra Serẹda, en av Salomos tjenere,+ gjorde også opprør* mot kongen. Moren hans het Serụa og var enke.+
27 Dette er grunnen til at han gjorde opprør mot kongen: Salomo hadde bygd Vollen*+ og fylt igjen åpningen i muren rundt Davidsbyen, hans fars by.+
28 Jerọboam var en dyktig mann. Da Salomo så at den unge mannen arbeidet hardt, gjorde han ham til tilsynsmann+ over alt det pliktarbeidet Josefs etterkommere* utførte.
29 En gang på denne tiden gikk Jerọboam ut av Jerusalem, og profeten Akịja+ fra Sjilo traff ham på veien. Akịja hadde på seg en ny kappe, og de to var alene på marken.
30 Akịja tok tak i den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker.
31 Så sa han til Jerọboam:
«Ta ti stykker til deg selv, for dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Jeg river kongeriket ut av Salomos hånd, og jeg skal gi deg ti stammer.+
32 Men én stamme skal forbli hans+ for min tjener Davids skyld+ og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.+
33 Jeg skal gjøre dette fordi de har forlatt meg+ og bøyd seg for Ạsjtoret, sidonernes gudinne, for Kemosj, Moabs gud, og for Milkom, ammonittenes gud. De har ikke vandret på mine veier, ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke rettet seg etter mine forskrifter og mine dommer, slik Salomos far David gjorde.
34 Men jeg skal ikke ta fra ham hele kongeriket. Jeg skal la ham være høvding så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, han som jeg utvalgte,+ og som holdt mine bud og mine forskrifter.
35 Men jeg skal ta kongemakten ut av hendene på hans sønn og gi deg ti stammer.+
36 Én stamme skal hans sønn få, så min tjener David alltid kan ha en lampe* framfor meg i Jerusalem,+ den byen jeg har utvalgt til bolig for mitt navn.
37 Jeg skal utvelge deg, og du skal regjere over alt det du ønsker, og du skal bli konge over Israel.
38 Hvis du adlyder alt det jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, og holder mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde,+ da skal jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus,* slik jeg har gjort for David,+ og jeg vil gi deg Israel.
39 Og jeg skal ydmyke Davids avkom på grunn av dette,+ men ikke for alltid.’»+
40 Salomo prøvde nå å drepe Jerọboam, men Jerọboam flyktet til Egypt, til Sjisjak,+ kongen i Egypt.+ Han ble i Egypt til Salomo var død.
41 Resten av historien om Salomo, om alt det han gjorde, og om hans visdom, står skrevet i boken med Salomos historie.+
42 Salomo var konge i Jerusalem og regjerte over hele Israel i 40 år.
43 Så la Salomo seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt i Davidsbyen. Hans sønn Rehạbeam+ ble konge etter ham.
Fotnoter
^ El.: «Dere skal ikke gifte dere med noen blant dem».
^ El.: «konene hadde sterk innflytelse på ham».
^ Bokst.: «alle av hankjønn», tydeligvis også gutter.
^ Bokst.: «avskåret».
^ Ikke en regjerende dronning.
^ El. muligens: «avvente».
^ Bokst.: «drepte dem».
^ Bokst.: «løftet også sin hånd».
^ El.: «Millo». Et hebraisk ord som betyr «fyllingen».
^ Bokst.: «hus».
^ Dvs. en etterkommer.
^ Dvs. et varig kongelig dynasti.
