1. Kongebok 13:1–34
13 På Jehovas befaling kom en Guds mann+ fra Juda til Betel mens Jerọboam sto ved alteret+ for å frambringe offerrøyk.
2 Så ropte han mot alteret, slik Jehova hadde befalt. Han sa: «Alter, alter! Dette er hva Jehova sier: ‘En sønn med navnet Josjịa+ skal bli født i Davids hus. På deg skal han ofre prestene for offerhaugene, de som frambringer offerrøyk på deg, og han skal brenne menneskeknokler på deg.’»+
3 Han kunngjorde et tegn* den dagen og sa: «Dette er det tegnet som kommer fra Jehova: Alteret skal revne, og asken* på det skal velte ut.»
4 Så snart kong Jerọboam hørte det som den sanne Guds mann ropte mot alteret i Betel, tok han hånden bort fra alteret og rakte den ut og sa: «Grip ham!»+ Straks visnet* den hånden som han hadde rakt ut mot ham, og han kunne ikke trekke den tilbake.+
5 Da revnet alteret, og asken veltet ut, i samsvar med det tegnet som den sanne Guds mann hadde kunngjort på Jehovas befaling.
6 Kongen sa nå til den sanne Guds mann: «Vær så snill, bønnfall Jehova din Gud om velvilje,* og be for meg, så hånden min kan bli frisk igjen.»+ Den sanne Guds mann bønnfalt da Jehova om velvilje, og kongens hånd ble som før.
7 Så sa kongen til den sanne Guds mann: «Bli med meg hjem og få noe å spise, og la meg få gi deg en gave.»
8 Men den sanne Guds mann sa til kongen: «Om du så ga meg halve huset ditt, ville jeg ikke bli med deg og spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9 For dette er hva Jehova befalte meg: ‘Du skal ikke spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.’»
10 Han tok derfor en annen vei og dro ikke tilbake samme vei som han hadde kommet til Betel.
11 I Betel bodde det en gammel profet. Sønnene hans kom hjem og fortalte ham om alt det den sanne Guds mann hadde gjort i Betel den dagen, og om det han hadde sagt til kongen. Etter at de hadde fortalt faren om dette,
12 spurte han dem: «Hvilken vei tok han?» Da viste sønnene ham hvilken vei den sanne Guds mann fra Juda hadde tatt.
13 Han sa nå til sønnene sine: «Sal eselet for meg.» De salte eselet for ham, og han satte seg opp på det.
14 Han fulgte etter den sanne Guds mann og fant ham sittende under et stort tre. Han spurte ham: «Er du den sanne Guds mann som har kommet fra Juda?»+ Mannen svarte: «Ja, det er jeg.»
15 Han sa til ham: «Bli med meg hjem og få deg litt mat.»*
16 Men han svarte: «Jeg kan ikke bli med deg tilbake eller takke ja til invitasjonen din. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
17 For Jehova har befalt meg: ‘Du skal ikke spise brød eller drikke vann der. Du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.’»
18 Da sa profeten til ham: «Jeg er også profet, akkurat som deg, og en engel ga meg denne befalingen fra Jehova: ‘Få ham til å bli med deg hjem, så han kan spise brød og drikke vann.’» (Han løy for ham.)
19 Mannen ble da med profeten tilbake for å spise brød og drikke vann hjemme hos ham.
20 Mens de satt til bords, kom Jehovas ord til profeten som hadde fått ham med tilbake.
21 Han ropte til den sanne Guds mann fra Juda: «Dette er hva Jehova sier: ‘Du har trosset befalingen fra Jehova og har ikke holdt det budet som Jehova din Gud ga deg,
22 men du har vendt tilbake for å spise brød og drikke vann på det stedet som du fikk denne befalingen om: «Ikke spis brød eller drikk vann.» Derfor vil liket av deg ikke komme i graven til forfedrene dine.’»+
23 Etter at den sanne Guds mann som den gamle profeten hadde fått med tilbake, hadde spist og drukket, salte profeten eselet for ham,
24 og han dro av sted. Men en løve kom imot ham på veien og drepte ham.+ Liket av ham ble kastet på veien, og eselet sto ved siden av det. Løven sto også ved siden av liket.
25 Noen menn som kom forbi, så liket som lå kastet på veien, og løven som sto ved siden av det. De dro inn i byen der den gamle profeten bodde, og fortalte om det.
26 Da profeten som hadde fått ham med tilbake fra veien, hørte om det, sa han straks: «Det er den sanne Guds mann som trosset befalingen fra Jehova.+ Derfor har Jehova overgitt ham til løven, så den kunne rive ham i hjel, i samsvar med det Jehova hadde sagt til ham.»+
27 Så sa han til sønnene sine: «Sal eselet for meg.» Da salte de det.
28 Han dro av sted og fant liket som lå kastet på veien, og eselet og løven som sto ved siden av det. Løven hadde ikke spist liket og hadde heller ikke drept eselet.
29 Profeten løftet opp liket av den sanne Guds mann og la det på eselet, og han førte det tilbake til byen sin for å sørge over mannen og gravlegge ham.
30 Han la liket i sin egen grav, og de gråt over ham og ropte: «Så tragisk, min bror!»
31 Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sønnene sine: «Når jeg dør, må dere gravlegge meg der den sanne Guds mann er gravlagt. Legg mine knokler ved siden av hans knokler.+
32 Det ordet fra Jehova som han ropte mot alteret i Betel og mot alle gudshusene på offerhaugene+ i byene i Samaria, kommer til å bli oppfylt.»+
33 Heller ikke etter at dette hadde skjedd, vendte Jerọboam om fra sin onde vei. Han fortsatte å sette helt vanlige folk til å tjene som prester for offerhaugene.+ Alle som hadde lyst til det, innsatte han som prester.* Han sa: «La ham bli en av prestene for offerhaugene.»+
34 Dette ble den synden som førte til at Jerọboams husstand+ ble utslettet og utryddet fra jordens overflate.+
Fotnoter
^ El.: «varsel».
^ El.: «fettasken», dvs. aske som er gjennomtrukket av fett fra offerdyrene.
^ El.: «ble han lam i».
^ El.: «gjør Jehova din Guds ansikt mildere stemt».
^ Bokst.: «brød».
^ Bokst.: «fylte han hånden til».
