1. Kongebok 19:1–21
19 Så fortalte Akab+ Jẹsabel+ om alt det Elịa hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.+
2 Da sendte Jẹsabel en budbringer til Elịa og sa: «Måtte gudene straffe meg både nå og senere hvis jeg ikke på denne tiden i morgen gjør deg lik de profetene du drepte!»*
3 Da ble han redd, så han brøt opp og flyktet for livet.+ Han kom til Beer-Sjeba,+ som tilhører Juda,+ og han lot tjeneren sin bli igjen der.
4 Han gikk en dagsreise inn i ødemarken. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: «Det er nok! Ta nå mitt liv,+ Jehova, for jeg er ikke bedre enn forfedrene mine.»
5 Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. Men plutselig rørte en engel ved ham+ og sa til ham: «Stå opp og spis!»+
6 Da han så seg om, oppdaget han at det ved hodet hans var et rundt brød, stekt på glødende steiner, og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7 Senere kom Jehovas engel en gang til og rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for mye for deg.»
8 Dermed sto han opp og spiste og drakk. Og styrket av denne maten gikk han i 40 dager og 40 netter, helt til han kom til Horeb, den sanne Guds fjell.+
9 Der gikk han inn i en hule+ og overnattet i den. Da kom Jehovas ord til ham: «Hvorfor er du her, Elịa?»
10 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for Jehova, hærstyrkenes Gud.+ For Israels folk har forlatt din pakt,+ revet ned altrene dine og drept profetene dine med sverdet.+ Jeg er den eneste som er igjen, og nå er de ute etter å ta livet av meg.»+
11 Men Han sa: «Gå ut og still deg på fjellet framfor Jehova.» Og se, Jehova gikk forbi,+ og en stor og sterk vind kløvde fjell og knuste klipper framfor Jehova,+ men Jehova var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv,+ men Jehova var ikke i jordskjelvet.
12 Etter jordskjelvet kom det en ild,+ men Jehova var ikke i ilden. Etter ilden kom det en rolig, dempet stemme.+
13 Så snart Elịa hørte den, dekket han ansiktet med profetkappen+ sin og gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og en stemme spurte: «Hvorfor er du her, Elịa?»
14 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for Jehova, hærstyrkenes Gud. For Israels folk har forlatt din pakt,+ revet ned altrene dine og drept profetene dine med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå er de ute etter å ta livet av meg.»+
15 Jehova sa til ham: «Vend tilbake og dra til Damaskus-ødemarken. Når du kommer dit, skal du salve Hạsael+ til konge over Syria.
16 Og du skal salve Jehu,+ Nimsjis sønnesønn, til konge over Israel, og du skal salve Elịsja,* Sjafats sønn, fra Abel-Mehọla, til profet etter deg.+
17 Den som slipper unna Hạsaels sverd,+ skal Jehu drepe,+ og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elịsja drepe.+
18 Og jeg har fortsatt 7000 igjen i Israel+ – alle de som ikke har bøyd kne for Baal,+ og som ikke har kysset ham.»+
19 Da gikk Elịa derfra og fant Elịsja, Sjafats sønn. Han pløyde med tolv par okser foran seg og var selv ved det tolvte paret. Elịa gikk bort til ham og kastet profetkappen sin+ over ham.
20 Da forlot han oksene og løp etter Elịa og sa: «La meg først få kysse min far og min mor og ta farvel med dem. Så vil jeg følge deg.» Han svarte: «Gå, dra tilbake, for hva har jeg gjort for å hindre deg?»
21 Han gikk da tilbake og tok et par av oksene og ofret* dem. Med pløyeutstyret som brensel kokte han kjøttet av oksene og ga det til folket, og de spiste. Deretter brøt han opp og fulgte Elịa og begynte å tjene ham.+
Fotnoter
^ El.: «gjør din sjel lik sjelen til hver av dem».
^ Betyr «Gud er frelse».
^ El.: «slaktet».
