1. Korinter 14:1–40
14 Jag etter kjærligheten. Vær likevel ivrige etter å få* de åndelige gavene, først og fremst etter å kunne profetere.+
2 For den som taler på et fremmed språk,* taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår det han sier,+ og han taler om hellige hemmeligheter+ ved hjelp av ånden.
3 Men den som profeterer, han bygger opp, oppmuntrer og trøster andre ved det han sier.
4 Den som taler på et fremmed språk, bygger opp seg selv, men den som profeterer, bygger opp en menighet.
5 Jeg skulle ønske at dere alle talte på fremmede språk,+ men jeg foretrekker at dere profeterer.+ Ja, den som profeterer, er større enn den som taler på fremmede språk, hvis han da ikke oversetter* det han sier, slik at menigheten kan bli bygd opp.
6 Sett nå, brødre, at jeg kom og talte til dere på fremmede språk. Hvilken nytte ville dere ha av det hvis jeg ikke også talte til dere enten med en åpenbaring,+ med kunnskap+ eller med en profeti eller ved å lære dere noe?
7 Det er på samme måte med livløse instrumenter, for eksempel en fløyte eller en harpe. Hvis det ikke er tydelig forskjell på tonene, hvordan kan man da oppfatte hva som spilles på fløyten eller harpen?
8 Og hvis trompeten gir et utydelig signal, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9 Slik er det med dere også: Hvis dere ikke bruker tungen til å snakke på en måte som er lett å forstå, hvordan kan noen da skjønne det som blir sagt? Da snakker dere bare ut i luften.
10 Det er mange forskjellige språk i verden, og ingen av dem er uten mening.
11 Hvis jeg ikke forstår språket, vil jeg være en fremmed for den som snakker, og den som snakker, vil være en fremmed for meg.
12 I tråd med dette skal dere, siden dere er så ivrige etter å få åndens gaver, gå inn for å få en overflod av gaver som vil bygge opp menigheten.+
13 Den som taler på et fremmed språk, skal derfor be om å få evnen til å kunne oversette* det han sier.+
14 For hvis jeg ber på et fremmed språk, da er det den gaven jeg har fått ved ånden, som ber, men min forstand blir ikke brukt.*
15 Hva skal jeg så gjøre? Jeg vil be med åndens gave, men jeg vil også be med min forstand. Jeg vil synge lovsanger med åndens gave, men jeg vil også synge lovsanger med min forstand.
16 Hvordan skal ellers et vanlig menneske blant dere kunne si «amen» til din takkebønn når du lovpriser med åndens gave? Han forstår jo ikke hva du sier.
17 Du ber riktignok en god takkebønn, men den andre blir ikke bygd opp.
18 Jeg takker Gud for at jeg taler på flere fremmede språk enn noen av dere.
19 Men i en menighet vil jeg heller si fem ord med min forstand, og dermed undervise andre,* enn ti tusen ord på et fremmed språk.+
20 Brødre, vær ikke som barn når det gjelder forstand.+ Vær barn i ondskap,+ men voksne i forstand.+
21 I Loven står det: «‘Med fremmedes språk og med utlendingers ord* vil jeg tale til dette folket, men selv da vil de nekte å høre på meg’, sier Jehova.»*+
22 Evnen til å tale på fremmede språk er altså ikke et tegn for de troende, men et tegn for de ikke-troende.+ Det å kunne profetere er derimot for de troende, ikke for de ikke-troende.
23 Hvis nå hele menigheten kommer sammen og alle snakker fremmede språk og noen vanlige mennesker eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gale?
24 Men hvis dere alle profeterer og en ikke-troende eller et vanlig menneske kommer inn, vil han føle seg irettesatt og nøye gransket av alle.
25 Han blir klar over hva som er skjult i hjertet hans, og så vil han kaste seg ned med ansiktet mot jorden og tilbe Gud og si: «Gud er virkelig iblant dere.»+
26 Hva skal dere så gjøre, brødre? Når dere kommer sammen, er det én som har en salme, en annen som underviser, en annen som kommer med en åpenbaring, en annen som taler på et fremmed språk, og en annen som oversetter* det som blir sagt.+ La alt skje på en slik måte at det bygger opp.
27 Og hvis noen taler på et fremmed språk, skal det ikke være mer enn to eller tre personer, én om gangen, og noen må oversette* det de sier.+
28 Men hvis det ikke er noen som kan oversette,* så skal de tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
29 La to eller tre profeter+ tale, og la de andre gå inn for å forstå det de sier.
30 Men hvis en annen som sitter der, får en åpenbaring, skal den som har ordet, tie.
31 For dere kan alle profetere, men én om gangen, så alle kan lære og alle kan bli oppmuntret.+
32 Og profetene skal ha kontroll over de gavene som de har fått ved ånden.
33 For Gud er ikke en uordens Gud, men fredens Gud.+
Som i alle de helliges menigheter
34 skal kvinnene tie når menigheten er samlet, for det er ikke tillatt for dem å tale.+ De skal underordne seg,+ slik også Loven sier.
35 Hvis det er noe de vil vite, skal de spørre mannen sin hjemme, for det er til skam for en kvinne å tale i menigheten.
36 Er det fra dere Guds ord har kommet, eller har det bare nådd så langt som til dere?
37 Hvis noen mener at han er en profet eller har fått ånden som gave, må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38 Men hvis noen avviser dette, vil han selv bli avvist.*
39 Derfor, mine brødre: Vær ivrige etter å profetere.+ Forby likevel ikke noen å tale på fremmede språk.+
40 Men la alt skje sømmelig og med orden.+
Fotnoter
^ El.: «Fortsett likevel nidkjært å søke».
^ El.: «tolker».
^ El.: «tolke».
^ Bokst.: «mitt sinn er uten frukt».
^ El.: «undervise andre muntlig».
^ Bokst.: «lepper».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «tolker».
^ El.: «tolke».
^ El.: «tolke».
^ El. muligens: «hvis noen er uvitende, vil han forbli uvitende».
