1. Korinter 15:1–58

  • Kristi oppstandelse (1–11)

  • Oppstandelsen grunnlaget for tro (12–19)

  • Kristi oppstandelse en garanti (20–34)

  • En fysisk kropp, en åndelig kropp (35–49)

  • Udødelighet og uforgjengelighet (50–57)

  • Ha rikelig å gjøre i tjenesten for Herren (58)

15  Brødre, nå vil jeg minne dere om det gode budskap som jeg forkynte for dere,+ det som dere tok imot, og som dere har tatt standpunkt for.  Hvis dere holder fast ved det gode budskap som jeg forkynte for dere, blir dere også frelst gjennom det. Hvis ikke er dere blitt troende til ingen nytte.  Noe av det første jeg lærte dere, var det som jeg selv hadde tatt imot, nemlig at Kristus døde for våre synder i samsvar med Skriftene,+  at han ble gravlagt,+ at han ble oppreist+ på den tredje dagen+ i samsvar med Skriftene,+  og at han viste seg for Kefas*+ og så for de tolv.+  Deretter viste han seg for mer enn 500 brødre på en gang.+ De fleste av dem er fortsatt i live, men noen har sovnet inn i døden.  Deretter viste han seg for Jakob+ og så for alle apostlene.+  Men aller sist viste han seg også for meg,+ som for en som er født for tidlig.  Jeg er jo den minste av apostlene. Jeg er ikke engang verdig til å bli kalt apostel, for jeg har forfulgt Guds menighet.+ 10  Men takket være Guds ufortjente godhet er jeg det jeg er. Og den ufortjente godhet han har vist meg, har ikke vært forgjeves, for jeg har strevd mer enn alle de andre – riktignok ikke i egen kraft, men på grunn av Guds ufortjente godhet, som er med meg. 11  Det er dette vi forkynner – både jeg og de andre – og det er dette dere har trodd på. 12  Når det altså blir forkynt at Kristus er blitt oppreist fra døden,+ hvordan kan da noen av dere si at de døde ikke skal få en oppstandelse? 13  Hvis det er riktig at de døde ikke får en oppstandelse, da er heller ikke Kristus blitt oppreist. 14  Men hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er vår forkynnelse forgjeves, og deres tro er også forgjeves. 15  Det vil dessuten gjøre oss til falske vitner om Gud.+ For da har vi vitnet imot Gud ved å si at han har oppreist Kristus,+ noe han ikke kan ha gjort hvis de døde i virkeligheten ikke skal bli oppreist. 16  For hvis de døde ikke skal bli oppreist, da er heller ikke Kristus blitt oppreist. 17  Og hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er deres tro verdiløs. Dere er fortsatt i deres synder.+ 18  Da har også de som har sovnet inn i døden som Kristi disipler, mistet livet for godt.+ 19  Hvis vårt håp i forbindelse med Kristus bare gjelder dette livet, da er det mer synd på oss enn på noen andre. 20  Men Kristus er faktisk blitt oppreist fra døden, som førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden.+ 21  I og med at døden kom ved et menneske,+ kommer også de dødes oppstandelse ved et menneske.+ 22  For slik som alle dør på grunn av Adam,+ så skal alle bli gjort levende på grunn av Kristus.+ 23  Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden.+ Så, under Kristi nærvær, følger de som tilhører ham.+ 24  Deretter kommer enden, når han overgir Riket til sin Gud og Far, etter at han har tilintetgjort all regjering, all myndighet og all makt.+ 25  For han skal herske som konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.+ 26  Den siste fiende som skal bli tilintetgjort, er døden.+ 27  For Gud «la alt under hans føtter».+ Men når det sies at ‘alt er blitt lagt under ham’,+ er det klart at dette ikke innbefatter Gud, som la alt under ham.+ 28  Men når alt er blitt lagt under ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som la alt under ham,+ for at Gud kan være alt for alle.+ 29  Hva skal de gjøre, de som lar seg døpe i den hensikt å dø,+ hvis de døde slett ikke blir oppreist? Hvorfor lar de seg da døpe i den hensikt å dø? 30  Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver eneste time?*+ 31  Jeg står ansikt til ansikt med døden hver eneste dag – det er like sikkert som at jeg gleder meg over dere, brødre, i vår Herre Kristus Jesus. 32  Hvis jeg har kjempet med villdyr i Ẹfesos+ slik andre mennesker har gjort,* hvilken nytte har jeg da av det? Hvis de døde ikke skal bli oppreist, så «la oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø».+ 33  Ikke bli villedet. Dårlig omgang* ødelegger gode vaner.*+ 34  Kom til fornuft, gjør det som er rett, og praktiser ikke synd – noen av dere har ingen kunnskap om Gud. Jeg sier dette for å få dere til å skamme dere. 35  Men noen vil spørre: «Hvordan skal de døde bli oppreist? Ja, hva slags kropp vil de ha?»+ 36  Du ufornuftige menneske! Det du sår, blir ikke levende uten at det først dør. 37  Og det du sår, er ikke den planten* som skal bli til, men bare et nakent korn, for eksempel av hvete eller av et annet kornslag. 38  Men Gud gir det en form* slik som han vil, og han gir hvert av kornene dets egen form.* 39  Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, et annet hos kveg, et annet hos fugler og et annet hos fisker. 40  Og det finnes himmelske kropper+ og jordiske kropper.+ Himmelske kropper har én skjønnhet,* og jordiske kropper har en annen. 41  Solen har én glans, månen har en annen,+ og stjernene har en annen. Ja, én stjernes glans er forskjellig fra en annens. 42  Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som blir oppreist, er uforgjengelig.*+ 43  Det blir sådd i vanære, det blir oppreist i herlighet.+ Det blir sådd i svakhet, det blir oppreist i kraft.+ 44  Det blir sådd en fysisk kropp, det blir oppreist en åndelig kropp. Om det finnes en fysisk kropp, finnes det også en åndelig. 45  Slik står det skrevet: «Det første mennesket, Adam, ble en levende person.»*+ Den siste Adam ble en ånd som gir liv.+ 46  Men det er ikke det åndelige som kommer først. Det fysiske kommer først, deretter det åndelige. 47  Det første mennesket er fra jorden og er skapt av støv.+ Det andre mennesket er fra himmelen.+ 48  Slik den som ble skapt av støv, var, slik er også de andre som er skapt av støv. Og slik den himmelske er, slik er også de andre himmelske.+ 49  Og slik som vi har lignet den som ble skapt av støv,+ slik skal vi også ligne den himmelske.+ 50  Men dette sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det som er forgjengelig, arver ikke uforgjengelighet.* 51  Jeg forteller dere en hellig hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn i døden, men vi skal alle bli forvandlet.+ 52  Det skal skje plutselig, på et øyeblikk, mens det blåses i den siste trompet. For trompeten skal lyde,+ og de døde skal bli oppreist uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. 53  For dette forgjengelige må kle seg i uforgjengelighet,+ og dette dødelige må kle seg i udødelighet.+ 54  Men når dette forgjengelige kler seg i uforgjengelighet og dette dødelige kler seg i udødelighet, da vil det som står skrevet, bli oppfylt: «Døden er oppslukt* for evig.»+ 55  «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?»+ 56  Den brodd som forårsaker død, er synden,+ og det som gir synden kraft, er Loven.+ 57  Men la oss takke Gud, for han gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!+ 58  Derfor, mine kjære brødre, stå fast+ og vær urokkelige, og ha alltid rikelig å gjøre+ i tjenesten for Herren. For dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.+

Fotnoter

Også kalt Peter.
El.: «hele tiden».
El. muligens: «ut fra et menneskelig synspunkt».
El.: «bryter ned god moral».
El.: «Dårlige venner; Dårlig påvirkning».
Bokst.: «kroppen».
Bokst.: «kropp».
Bokst.: «kropp».
El.: «herlighet; glans».
El.: «sjel».
El.: «fjernet».