1. Korinter 4:1–21
4 Hver og en bør se på oss som tjenere for Kristus* og forvaltere av Guds hellige hemmeligheter.+
2 Og det som forventes av forvaltere, er at de skal være trofaste.
3 Nå betyr det svært lite for meg om jeg skulle bli gransket av dere eller av en menneskelig domstol. Jeg gransker meg ikke selv engang.
4 For jeg vet ikke om noe galt jeg har gjort. Men det beviser ikke at jeg er rettferdig. Den som gransker meg, er Jehova.*+
5 Dere skal derfor ikke dømme+ noen før tiden er inne, før Herren kommer. Han skal føre mørkets hemmeligheter fram i lyset og åpenbare hjertets tanker, og da skal hver enkelt få sin ros av Gud.+
6 Brødre, jeg har anvendt* disse tingene på meg og Apọllos+ for deres skyld, for at dere ved hjelp av oss skal lære denne regelen: «Gå ikke ut over det som står skrevet.» Dermed kan dere unngå å bli oppblåst av stolthet+ og å favorisere den ene framfor den andre.
7 For hva gjør deg annerledes enn en annen? Ja, hva har du som du ikke har fått?+ Og når du har fått det, hvorfor skryter du da, som om du ikke hadde fått det?
8 Er dere allerede blitt mette? Er dere allerede blitt rike? Har dere begynt å herske som konger+ uten oss? Jeg skulle virkelig ønske at dere hadde begynt å herske som konger, så vi kunne herske som konger sammen med dere.+
9 For meg ser det nemlig ut som om Gud har ført oss, apostlene, inn på arenaen som de siste, som menn som er dømt til døden.+ Vi er blitt et skuespill for verden+ og for engler og for mennesker.
10 Vi er tåpelige+ på grunn av Kristus, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere blir æret, men vi blir sett ned på.
11 Helt fram til nå har vi sultet+ og tørstet.+ Vi er dårlig kledd,* blir slått*+ og er hjemløse.
12 Vi arbeider hardt med våre egne hender.+ Når vi blir hånt, velsigner vi.+ Når vi blir forfulgt, holder vi tålmodig ut.+
13 Når noen fornærmer oss, svarer vi med mildhet.*+ Fram til nå er vi blitt sett på som verdens avfall, ja som dens avskum.
14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å veilede dere som mine kjære barn.
15 For selv om dere skulle ha 10 000 lærere* i Kristus, så har dere ikke mange fedre. I forbindelse med Kristus Jesus er det nemlig jeg som er blitt deres far fordi jeg forkynte det gode budskap for dere.+
16 Jeg ber dere derfor inntrengende om å følge mitt eksempel.+
17 Det er grunnen til at jeg sender Timọteus til dere, for han er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om hvordan jeg utfører min tjeneste for Kristus Jesus,+ om de framgangsmåtene som jeg lærer alle menighetene.
18 Noen er oppblåst av stolthet fordi de regner med at jeg ikke kommer til dere.
19 Men jeg kommer snart, hvis Jehova* vil. Da vil jeg ikke være interessert i hva disse stolte menneskene sier, men jeg vil finne ut hvilken kraft de har.*
20 For Guds rike handler ikke om ord, men om kraft.
21 Hva foretrekker dere? Skal jeg komme til dere med kjepp+ eller med kjærlighet og mildhet?
Fotnoter
^ El.: «som Kristi underordnede».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «overført».
^ El.: «mishandlet».
^ Bokst.: «er nakne».
^ Bokst.: «bønnfaller vi».
^ El.: «oppdragere; voktere».
^ Se Tillegg A5.
^ Dvs. om de har Guds kraft.
