1. Mosebok 13:1–18

  • Abram drar tilbake til Kanaan (1–4)

  • Abram og Lot skiller lag (5–13)

  • Guds løfte til Abram gjentatt (14–18)

13  Så forlot Abram Egypt og dro til Negev,+ han og hans kone og alt det han hadde, og Lot var sammen med ham.  Abram var svært rik på husdyr, sølv og gull.+  Han reiste videre og slo leir på det ene stedet etter det andre, fra Negev til Betel. Til slutt kom han til det stedet mellom Betel og Ai der han hadde hatt teltet sitt,+  der han tidligere hadde bygd et alter. Der påkalte Abram Jehovas navn.  Lot, som reiste sammen med Abram, eide også sauer, kveg og telt.  Og det var ikke mulig for dem begge å bo på samme sted i landet, for de hadde fått så mange eiendeler at de ikke lenger kunne bo sammen.  Dette førte til krangel mellom dem som gjette Abrams husdyr, og dem som gjette Lots husdyr. (På den tiden bodde kanaaneerne og perisittene i landet.)+  Abram sa derfor til Lot:+ «Det burde ikke være krangling mellom meg og deg og mellom gjeterne mine og gjeterne dine. Vi er jo brødre.  Ligger ikke hele landet åpent for deg? La oss dra hver vår vei. Hvis du går til venstre, går jeg til høyre. Men hvis du går til høyre, går jeg til venstre.» 10  Da løftet Lot blikket og så at hele Jordan-distriktet+ helt til Soar+ var et vannrikt område, som Jehovas hage,+ som Egypt. (Det var før Jehova ødela Sodọma og Gomọrra.) 11  Da valgte Lot seg hele Jordan-distriktet, og Lot flyttet leiren sin mot øst. Slik skilte de lag. 12  Abram bodde i landet Kạnaan, men Lot bodde ved byene i distriktet.+ Til slutt slo han opp teltet sitt i nærheten av Sodọma. 13  Men mennene i Sodọma var onde, og de syndet grovt mot Jehova.+ 14  Etter at Abram og Lot hadde skilt lag, sa Jehova til Abram: «Jeg ber deg, løft blikket og se fra det stedet der du er, mot nord og sør, mot øst og vest, 15  for hele det landet som du ser, skal jeg gi deg og dine etterkommere,* og det skal være deres for alltid.+ 16  Og jeg vil gjøre dine etterkommere like tallrike som støvkornene på jorden. Ja, hvis noen kunne telle støvkornene på jorden, da kunne også dine etterkommere telles.+ 17  Bryt opp, reis gjennom landet på langs og på tvers, for til deg skal jeg gi det.» 18  Og Abram fortsatte å bo i telt. Senere slo han seg ned i nærheten av Mamres store trær,+ som er i Hebron,+ og der bygde han et alter for Jehova.+

Fotnoter

El.: «ditt avkom; din ætt».