1. Mosebok 14:1–24

  • Abram redder Lot (1–16)

  • Melkisedek velsigner Abram (17–24)

14  På den tiden var Ạmrafel konge i Sịnear,+ Arjok konge i Ẹllasar, Kedorlaọmer+ konge i Elam+ og Tidal konge i Gojim.  Disse kongene førte krig mot Bera, kongen i Sodọma,+ Birsja, kongen i Gomọrra,+ Sjinab, kongen i Adma, Sjemẹber, kongen i Sẹbojim,+ og mot kongen i Bela, det vil si Soar.  Alle disse samlet styrkene sine i Siddim-dalen,*+ det vil si Salthavet.*+  De fem kongene hadde tjent Kedorlaọmer i 12 år, men i det 13. året gjorde de opprør.  I det 14. året kom derfor Kedorlaọmer og de kongene som var med ham, og de beseiret refaittene i Ạsjterot-Kạrnajim, susittene i Ham, emittene+ i Sjave-Kirjatạjim  og horittene+ på deres fjell Se’ir+ og ned til El-Paran, som er ved ødemarken.  Så snudde de og kom til En-Misjpat, det vil si Kadesj,+ og erobret hele amalekittenes+ område. De beseiret også de amorittene+ som bodde i Hạsason-Tamar.+  Da rykket kongen i Sodọma ut, og også kongen i Gomọrra, kongen i Adma, kongen i Sẹbojim og kongen i Bela, det vil si Soar. De stilte seg opp i kampformasjon mot dem i Siddim-dalen,  mot Kedorlaọmer, kongen i Elam, Tidal, kongen i Gojim, Ạmrafel, kongen i Sịnear, og Arjok, kongen i Ẹllasar+ – fire konger mot fem. 10  Siddim-dalen var full av groper med tjære, og da kongene i Sodọma og Gomọrra prøvde å flykte, falt de ned i dem. Resten flyktet til fjellområdet. 11  Så tok de fire seirende kongene alle eiendelene og all maten i Sodọma og Gomọrra og dro sin vei.+ 12  De tok også Lot, Abrams nevø,* som bodde i Sodọma,+ og eiendelene hans, og de dro videre. 13  En mann som hadde sluppet unna, kom senere og fortalte hebreeren Abram hva som hadde skjedd. Abram bodde da* i nærheten av de store trærne som tilhørte amoritten Mamre,+ bror til Esjkol og Aner.+ Disse mennene var Abrams allierte. 14  Da Abram fikk høre at slektningen* hans+ var blitt tatt til fange, samlet han sine trenede menn, 318 tjenere som var født i hans husstand, og forfulgte fiendene helt til Dan.+ 15  Om natten delte han opp styrkene sine i grupper, og han og tjenerne hans angrep og beseiret fiendene. Han forfulgte dem helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus. 16  Han tok alt byttet tilbake, og han førte også tilbake sin slektning Lot, eiendelene hans, kvinnene og de andre fangene. 17  Etter at Abram hadde kommet tilbake fra seieren over Kedorlaọmer og de kongene som var med ham, dro kongen i Sodọma ut for å møte Abram i Sjave-dalen, det vil si Kongedalen.+ 18  Og Melkisẹdek,+ kongen i Salem,+ kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud.+ 19  Så velsignet han ham og sa: «Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud,han som har skapt himmel og jord. 20  Og lovet være Den Høyeste Gud,som har gitt dine undertrykkere i din hånd!» Og Abram ga ham en tiendedel av alt.+ 21  Deretter sa kongen i Sodọma til Abram: «Gi meg folkene, men behold byttet selv.» 22  Men Abram sa til kongen i Sodọma: «Jeg løfter min hånd og sverger en ed overfor Jehova, Den Høyeste Gud, han som har skapt himmel og jord, 23  på at jeg ikke skal ta noe av det som er ditt, ikke engang en tråd eller en sandalrem, for at du ikke skal si: ‘Jeg gjorde Abram rik.’ 24  Jeg skal ikke ta noe mer enn det de unge mennene allerede har spist. Men de mennene som dro med meg, Aner, Esjkol og Mamre,+ må få ta sin andel.»

Fotnoter

El.: «-lavsletten».
Dvs. Dødehavet.
El.: «brorsønn».
El.: «bodde da i telt».
Bokst.: «broren».