1. Mosebok 15:1–21
15 Etter dette kom Jehovas ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd,+ Abram. Jeg er et skjold for deg.+ Din lønn skal bli meget stor.»+
2 Abram svarte: «Suverene Herre Jehova, hva kommer du til å gi meg? Jeg er jo fortsatt barnløs, og den som kommer til å arve alt som er mitt, er Eliẹser,+ en mann fra Damaskus.»
3 Abram tilføyde: «Du har ikke gitt meg en etterkommer,*+ og derfor skal et medlem* av husstanden min arve meg.»
4 Men Jehova svarte ham: «Denne mannen skal ikke arve deg, men din egen sønn* skal arve deg.»+
5 Han førte ham nå utenfor og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene om du kan.» Så sa han: «Så tallrike skal dine etterkommere bli.»+
6 Og Abram trodde på Jehova,+ og Han regnet ham derfor som rettferdig.+
7 Han sa videre: «Jeg er Jehova, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet som eiendom.»+
8 Til det sa han: «Suverene Herre Jehova, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det som eiendom?»
9 Han svarte ham: «Hent en tre år gammel kvige, en tre år gammel hunngeit, en tre år gammel vær, en turteldue og en dueunge.»
10 Så hentet han alt dette. Han skar dyrene i to og la delene rett overfor hverandre,* men fuglene skar han ikke over.
11 Og rovfugler fløy ned mot de døde dyrene, men Abram jaget dem vekk gang på gang.
12 Da solen var i ferd med å gå ned, falt Abram i dyp søvn, og et stort og skremmende mørke senket seg over ham.
13 Så sa Gud til Abram: «Dette skal du vite, at dine etterkommere kommer til å bo som utlendinger i et land som ikke er deres, og at folket der kommer til å gjøre dem til slaver og plage dem i 400 år.+
14 Men jeg skal dømme den nasjonen som gjør dem til slaver,+ og deretter skal de dra ut med mange eiendeler.+
15 Og selv skal du gå til dine forfedre i fred. Du skal bli gravlagt i en god alderdom.+
16 Men i fjerde generasjon skal de vende tilbake hit,+ for amorittenes synd har ennå ikke nådd sitt fulle mål.»+
17 Da solen hadde gått ned og det var blitt helt mørkt, viste en rykende ovn seg, og en brennende fakkel passerte mellom kjøttstykkene.
18 Den dagen inngikk Jehova en pakt med Abram+ og sa: «Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet,+ fra Egypt-elven til den store elven, elven Eufrat:+
19 landet til kenittene,+ kenisittene, kadmonittene,
20 hetittene,+ perisittene,+ refaittene,+
21 amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»+
Fotnoter
^ El.: «noe avkom».
^ Bokst.: «en sønn».
^ Bokst.: «en som utgår fra ditt indre».
^ El.: «la hver del av dem slik at den svarte til den andre».
