1. Mosebok 21:1–34
21 Jehova vendte sin oppmerksomhet mot Sara slik han hadde sagt, og Jehova gjorde det han hadde lovt.+
2 Sara ble gravid+ og fødte Abraham en sønn i hans alderdom til den tiden Gud hadde lovt ham.+
3 Abraham ga sin nyfødte sønn, som Sara hadde født ham, navnet Isak.+
4 Og Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.+
5 Abraham var 100 år gammel da hans sønn Isak ble født.
6 Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le. Og alle som hører om det, kommer til å le sammen med meg.»*
7 Hun tilføyde: «Hvem ville ha trodd at Abrahams kone Sara skulle amme barn? Likevel har jeg født ham en sønn på hans gamle dager.»
8 Barnet vokste og ble avvent, og Abraham stelte i stand en stor fest den dagen Isak ble avvent.
9 Men Sara la merke til at den sønnen som egypterkvinnen Hagar+ hadde født Abraham, gjorde narr av Isak.+
10 Hun sa derfor til Abraham: «Jag bort denne slavekvinnen og sønnen hennes, for sønnen til denne slavekvinnen skal ikke bli arving sammen med min sønn Isak!»+
11 Men det hun sa om sønnen hans, gjorde Abraham svært ulykkelig.+
12 Da sa Gud til Abraham: «Ikke vær ulykkelig på grunn av det Sara sier til deg om gutten og om slavekvinnen din. Hør på henne,* for det som skal kalles ditt avkom,* skal komme gjennom Isak.+
13 Men også slavekvinnens sønn+ skal jeg gjøre til en nasjon,+ siden han er din etterkommer.»
14 Så sto Abraham tidlig opp om morgenen og tok brød og en skinnflaske med vann og ga det til Hagar. Han la det på skulderen hennes og sendte henne bort sammen med gutten.+ Hun gikk så av sted og vandret rundt i ødemarken ved Beer-Sjeba.+
15 Til slutt var det ikke mer vann igjen i skinnflasken, og hun skjøv gutten inn under en av buskene.
16 Så gikk hun videre og satte seg for seg selv, omtrent et bueskudd unna, for hun sa: «Jeg vil ikke se på at gutten dør.» Hun satte seg derfor på avstand og begynte å gråte høyt.
17 Da hørte Gud guttens stemme,+ og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen:+ «Hva er i veien, Hagar? Ikke vær redd, for Gud har hørt guttens stemme.
18 Reis deg, hjelp gutten opp og ta hånd om ham,* for jeg skal gjøre ham til en stor nasjon.»+
19 Da åpnet Gud øynene hennes, og hun så en brønn med vann. Hun gikk og fylte skinnflasken med vann og ga gutten noe å drikke.
20 Og Gud var med gutten+ mens han vokste opp. Han bodde i ødemarken og ble bueskytter.
21 Han bosatte seg i Paran-ødemarken,+ og moren hans tok en kone til ham fra Egypt.
22 På den tiden sa Abimẹlek og hans hærfører Pikol til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.+
23 Så sverg nå ved Gud at du ikke skal bedra meg og mine sønner og mine etterkommere, og at du skal vise meg og det landet du har bodd i, samme lojale kjærlighet som jeg har vist deg.»+
24 Da sa Abraham: «Jeg sverger.»
25 Men Abraham klaget til Abimẹlek på grunn av en vannbrønn som Abimẹleks tjenere hadde tatt med makt.+
26 Abimẹlek svarte: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg om det, og jeg har ikke hørt noe om det før i dag.»
27 Så tok Abraham sauer og kveg og ga dem til Abimẹlek, og de to inngikk en pakt.
28 Da Abraham stilte sju hunnlam fra flokken for seg selv,
29 spurte Abimẹlek: «Hvorfor har du stilt disse sju hunnlammene her for seg selv?»
30 Abraham svarte: «Du skal ta imot de sju hunnlammene av meg som et bevis på at jeg har gravd denne brønnen.»
31 Derfor kalte han det stedet Beer-Sjeba,*+ fordi de begge hadde avlagt en ed der.
32 De inngikk en pakt+ ved Beer-Sjeba, og deretter dro Abimẹlek og hans hærfører Pikol tilbake til filisternes land.+
33 Så plantet Abraham et tamarisktre ved Beer-Sjeba, og der påkalte han Jehovas, den evige Guds, navn.+
34 Og Abraham ble boende* i filisternes land i lang tid.*+
Fotnoter
^ El. muligens: «le av meg».
^ Bokst.: «Lytt til hennes røst».
^ El.: «din ætt».
^ El.: «støtt ham med hånden».
^ Betyr muligens «edsbrønnen» el. «sjubrønnen».
^ El.: «bodde som utlending».
^ Bokst.: «mange dager».
