1. Mosebok 27:1–46
27 Da Isak var blitt gammel og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, kalte han til seg Esau,+ sin eldste sønn, og sa: «Min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
2 Isak sa: «Jeg er blitt gammel, og jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen.
3 Så ta nå jaktredskapene dine, pilkoggeret og buen, og gå ut i marken og skyt noe vilt til meg.+
4 Lag en av yndlingsrettene mine og kom til meg med den så jeg kan spise den. Etterpå skal jeg velsigne deg før jeg dør.»
5 Men Rebekka hørte hva Isak sa til sin sønn Esau. Og Esau gikk ut i marken for å skyte noe vilt og ta det med tilbake.+
6 Rebekka sa da til sin sønn Jakob:+ «Jeg hørte nettopp at din far snakket med din bror Esau og sa:
7 ‘Skaff meg noe vilt og lag en av yndlingsrettene mine så jeg kan spise. Etterpå skal jeg velsigne deg framfor Jehova før jeg dør.’+
8 Og nå, min sønn, hør godt etter og gjør som jeg sier.+
9 Gå bort til småfeet og hent to av de beste geitekillingene til meg, så jeg kan lage en av din fars yndlingsretter, akkurat slik han liker den.
10 Og du skal ta den med inn til din far og la ham spise, så han kan velsigne deg før han dør.»
11 Jakob sa til sin mor Rebekka: «Men min bror Esau er en hårete mann,+ og jeg har glatt hud.
12 Hva om far kjenner på meg?+ Da vil han tenke at jeg prøver å lure ham, og jeg vil føre en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»
13 Da sa moren til ham: «La den forbannelsen i så fall komme over meg, min sønn. Bare gjør som jeg sier, og gå og hent geitekillingene til meg.»+
14 Så gikk han og hentet dem og ga dem til moren, og hun laget en av farens yndlingsretter.
15 Deretter fant Rebekka fram sin eldste sønn Esaus fineste klær, som hun hadde inne hos seg, og lot sin yngste sønn Jakob ta dem på seg.+
16 Og hun la skinnene av geitekillingene på hendene hans og på den hårløse delen av halsen hans.+
17 Deretter ga hun sønnen Jakob den velsmakende retten og brødet som hun hadde bakt.+
18 Så gikk han inn til faren og sa: «Far!» Han svarte: «Ja, min sønn. Er du Esau eller Jakob?»
19 Jakob sa til faren: «Jeg er Esau, din førstefødte.+ Jeg har gjort akkurat som du sa til meg. Sett deg opp, er du snill, og spis noe av viltet mitt, så du kan velsigne meg.»+
20 Da sa Isak: «Hvordan klarte du å finne det så fort, min sønn?» Han svarte: «Det var fordi Jehova din Gud sørget for at det kom til meg.»
21 Så sa Isak til Jakob: «Kom hit, min sønn, så jeg kan kjenne på deg og få vite om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.»+
22 Da gikk Jakob bort til sin far Isak, og han kjente på ham og sa: «Det er Jakobs stemme, men Esaus hender.»+
23 Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som broren Esaus hender. Derfor velsignet han ham.+
24 Og han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
25 Isak sa da: «Sett fram noe av viltet så jeg kan spise det, min sønn, og så skal jeg velsigne deg.» Da satte Jakob det fram for ham, og han spiste, og han hentet vin til ham, og han drakk.
26 Så sa hans far Isak til ham: «Kom hit og kyss meg, min sønn.»+
27 Jakob gikk fram og kysset ham, og Isak kunne kjenne lukten av klærne hans.+ Da velsignet han ham og sa:
«Duften av min sønn er som duften av den marken Jehova har velsignet.
28 Måtte den sanne Gud gi deg dugg fra himmelen+ og fruktbar jord+ og en overflod av korn og ny vin.+
29 Måtte folkeslag tjene deg, og måtte nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg.+ Forbannet være alle som forbanner deg, og velsignet være alle som velsigner deg.»+
30 Isak var akkurat ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob hadde bare så vidt kommet ut fra sin far Isak, da hans bror Esau kom tilbake fra jakten.+
31 Også han laget en velsmakende rett, som han bar inn til faren, og han sa til faren: «Reis deg, far, og spis noe av viltet mitt, så du kan velsigne meg.»
32 Da sa hans far Isak til ham: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er sønnen din, den førstefødte, Esau.»+
33 Og Isak begynte å skjelve voldsomt, og han sa: «Hvem var det da som kom til meg med noe vilt han hadde skutt? Jeg spiste det før du kom, og jeg velsignet ham – og velsignet kommer han til å bli!»
34 Da Esau hørte hva faren sa, satte han i et høyt og bittert skrik og sa til ham: «Velsign meg, ja meg også, far!»+
35 Men faren sa: «Din bror lurte til seg den velsignelsen som det var meningen at du skulle få.»
36 Da sa Esau: «Det er ikke rart at han har fått navnet Jakob.* Han har jo fortrengt meg to ganger.+ Først tok han førstefødselsretten min,+ og nå har han også tatt velsignelsen min!»+ Så tilføyde han: «Har du ikke spart en velsignelse til meg?»
37 Men Isak svarte Esau: «Nå har jeg satt ham til herre over deg,+ og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere, og jeg har gitt ham korn og ny vin.+ Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?»
38 Esau sa til faren: «Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg, ja meg også, far!» Og Esau hulket og gråt.+
39 Da svarte hans far Isak ham:
«Borte fra den fruktbare jord skal du bo, der ingen dugg fra himmelen faller.+
40 Av ditt sverd skal du leve,+ og din bror skal du tjene.+ Men når du har fått nok, skal du bryte hans åk av din nakke.»+
41 Esau begynte å hate Jakob på grunn av den velsignelsen faren hadde gitt ham,+ og Esau sa til seg selv: «Snart kommer de dagene vi skal sørge over far.+ Etter det skal jeg drepe min bror Jakob.»
42 Da Rebekka fikk vite hva hennes eldste sønn Esau hadde planer om, sendte hun straks bud etter sin yngste sønn Jakob og sa til ham: «Hør her, din bror Esau planlegger å ta hevn ved å drepe deg.*
43 Min sønn, gjør nå som jeg sier. Bryt opp og flykt til min bror Laban i Karan.+
44 Bo hos ham en stund, til din brors raseri legger seg,
45 til han ikke lenger er sint på deg og han har glemt hva du har gjort mot ham. Da skal jeg sende bud etter deg. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?»
46 Etter dette sa Rebekka gjentatte ganger til Isak: «Jeg avskyr livet mitt på grunn av de hetittiske kvinnene.+ Hvis Jakob også tar seg en hetittisk kone, en av landets døtre, hva skal livet mitt da være godt for?»+
Fotnoter
^ Betyr «en som griper i hælen; en som fortrenger».
^ El.: «trøster seg ved tanken på å drepe deg».
