1. Mosebok 33:1–20

33  Jakob så opp og fikk øye på Esau, som kom sammen med 400 mann.+ Da fordelte han barna mellom Lea, Rakel og de to tjenestekvinnene.+  Han stilte tjenestekvinnene og barna deres forrest,+ Lea og barna hennes etter dem+ og Rakel+ og Josef bak dem igjen.  Selv gikk han foran dem og bøyde seg sju ganger til jorden mens han nærmet seg broren sin.  Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og kysset ham, og de begynte å gråte.  Da Esau fikk øye på kvinnene og barna, sa han: «Hvem er disse som er med deg?» Jakob svarte: «Det er de barna som Gud i sin godhet har gitt din tjener.»+  Da kom tjenestekvinnene fram sammen med barna sine og bøyde seg.  Lea kom også fram sammen med barna sine, og de bøyde seg. Til slutt kom Josef fram sammen med Rakel, og de bøyde seg.+  Esau sa: «Hva er hensikten med hele denne karavanen som jeg har møtt?»+ Jakob svarte: «Å oppnå min herres velvilje.»+  Da sa Esau: «Jeg har mer enn nok, min bror.+ Behold det som er ditt.» 10  Men Jakob sa: «Nei, vær så snill. Hvis jeg har oppnådd din velvilje, må du ta imot gaven min, for jeg tok den med så jeg skulle få treffe deg. Og da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt, for du tok godt imot meg.+ 11  Ta nå imot den gaven* som jeg vil gi deg,+ for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt jeg trenger.»+ Da Jakob fortsatte å insistere, tok Esau imot den. 12  Senere sa Esau: «La oss dra av sted, og la meg dra foran deg.» 13  Men Jakob sa til ham: «Min herre vet at barna ikke tåler så mye,+ og at jeg har med meg sauer og kuer som gir die. Hvis dyrene blir drevet for fort en eneste dag, kommer hele flokken til å dø. 14  La min herre dra i forveien for sin tjener, mens jeg følger etter i ro og mak, i et tempo som passer for husdyrene og barna, til jeg er framme hos min herre i Se’ir.»+ 15  Da sa Esau: «Jeg vil gjerne la noen av folkene mine bli igjen hos deg.» Til dette sa han: «Hvorfor det? Min herres velvilje er nok for meg.» 16  Samme dag dro Esau tilbake mot Se’ir. 17  Jakob reiste til Sukkot.+ Der bygde han seg et hus, og han laget løvhytter til flokken sin. Derfor ga han stedet navnet Sukkot.* 18  Etter å ha reist fra Paddan-Aram+ kom Jakob trygt fram til byen Sikem+ i landet Kạnaan,+ og han slo leir i nærheten av byen. 19  Så kjøpte han et stykke av den marken der han hadde slått opp teltet sitt, av sønnene til Hamor, Sikems far, for 100 pengestykker.+ 20  Der satte han opp et alter og kalte det: Gud, Israels Gud.+

Fotnoter

Bokst.: «velsignelsen».
Betyr «(løv)hytter».