1. Mosebok 45:1–28
45 Nå klarte ikke Josef lenger å beherske følelsene sine,+ så han ropte til tjenerne sine: «La alle gå ut herfra!» Ingen andre var hos Josef da han lot brødrene få vite hvem han var.+
2 Og han begynte å gråte så høyt at egypterne hørte det, og faraos hus fikk høre om det.
3 Til slutt sa Josef til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene var så sjokkert at de ikke klarte å svare.
4 Josef sa da til brødrene: «Kom hit til meg.» Da kom de bort til ham.
Så sa han: «Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.+
5 Men nå må dere ikke være urolige og ikke anklage hverandre fordi dere solgte meg hit. Gud har nemlig sendt meg i forveien for å redde liv.+
6 Dette er det andre året med matmangel i landet,+ og i fem år til kommer ingen til å pløye eller høste.
7 Men Gud sendte meg i forveien for å holde dere i live ved en stor utfrielse og for at familiene deres ikke skal bli utslettet fra* jorden.*+
8 Det var altså ikke dere som sendte meg hit, men den sanne Gud, for at han skulle gjøre meg til øverste rådgiver* for farao og til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.+
9 Skynd dere hjem til far og si til ham: ‘Dette er hva din sønn Josef har sagt: «Gud har gjort meg til herre over hele Egypt.+ Kom ned til meg. Ikke drøy!+
10 Du skal få bo i Gosen-landet,+ der du vil være i nærheten av meg – du, barna og barnebarna dine, småfeet og storfeet ditt og alt du har.
11 Jeg vil forsyne deg med mat der, for matmangelen kommer til å vare i fem år til.+ Ellers vil du og ditt hus ende i fattigdom, og du vil miste alt du eier.»’
12 Både dere og min bror Benjamin ser nå med egne øyne at det virkelig er jeg som snakker med dere.+
13 Fortell far om den store ære jeg nyter her i Egypt, og alt dere har sett. Skynd dere nå å hente far ned hit.»
14 Så omfavnet* han sin bror Benjamin og begynte å gråte, og Benjamin gråt med armene om halsen hans.+
15 Og han kysset alle brødrene sine og gråt med dem. Deretter snakket brødrene med ham.
16 Nyheten nådde faraos hus, og det ble sagt: «Josefs brødre har kommet!» Dette gledet farao og tjenerne hans.
17 Farao sa derfor til Josef: «Si til brødrene dine: ‘Less på lastedyrene deres og dra til Kạnaan,
18 og hent deres far og deres familier og kom hit til meg. Jeg skal gi dere alt det gode i Egypt, og dere skal spise* av det som kommer fra den beste delen av landet.’*+
19 Og du skal si til dem:+ ‘Ta med vogner+ fra Egypt til barna og konene deres. La deres far reise i en av dem, og kom hit.+
20 Dere skal ikke bekymre dere for eiendelene deres,+ for det beste i hele Egypt er deres.’»
21 Israels sønner gjorde dette, og Josef ga dem vogner, slik farao hadde befalt, og proviant til reisen.
22 Han ga alle hvert sitt skift med klær, men til Benjamin ga han 300 sølvstykker og fem skift med klær.+
23 Og til faren sendte han dette: ti esler lastet med gode ting fra Egypt og ti eselhopper lastet med korn og brød og mat som faren skulle ha på reisen.
24 Så sendte han brødrene av sted, og da de dro, sa han til dem: «Ikke bli sinte på hverandre på veien.»+
25 De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kạnaan.
26 Så fortalte de ham: «Josef lever, og han er hersker over hele Egypt!»+ Men han følte ingenting i hjertet, for han trodde dem ikke.+
27 Men da de fortalte sin far Jakob alt det Josef hadde sagt til dem, og han så de vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, livnet han* til igjen.
28 Israel utbrøt: «Jeg har hørt nok! Min sønn Josef lever ennå! Jeg må dra og se ham før jeg dør!»+
Fotnoter
^ El.: «og for å bevare en rest for dere på».
^ El.: «landet».
^ Bokst.: «til far».
^ Bokst.: «falt ... om halsen».
^ El.: «leve».
^ El.: «spise av landets fedme».
^ Bokst.: «Jakobs ånd».
